I går feiret vi Festen for Korsets Opphøyelse. P. Ragnar bar et lite prosesjonskors inn i kirken som inneholdt en relikvie av Jesu kors. Han velsignet de fremmøtte med det.
Det var også kontaktklubben etter messen kl. 11. Som vanlig ble det deilig felles lunsj, laget av våre flinke filippinske damene. Caritas ville komme og ha en aktivitet etter lunsjen (det skjer vanligvis annenhver uke), i går var de dessverre forhindret. Men: en av damene (Mimi) trådte da til og oppfordret til å mosjonere – noe som ble gledelig tatt imot (se bilde). Selvsagt var det også tillat å være tilskuer.
Men hva egentlig er innholdet i denne festen for korsets opphøyelse?
Korset er et symbol for det å bli trofast til ens kall. Jesus kunne ha stukket av og unngått lidelsen, tortur og død. Han valgte å bli og ta imot denne forferdelige skjebnen.
Om natten i Getsemanes hage lå han ensomt på kne og bønnfalte Gud om å få slippe lidelsene. Han tilføyde: «Ikke som jeg vil, men som du vil, Abba!». Under store åndelige kvaler kom han etterhvert til den frie beslutningen om å gå det imøte som han visste ville komme: rettsak, dom, tortur, korsfestelse. Jesus valgte av fri vilje det som hjalp ham til å fullføre hans guddommelige oppdrag.
Ved å si ja til sin skjebne som han ikke valgte selv og helst ville unngå, vant han tilbake sin egen frihet, sin verdighet, sin sjelefred, og han ble ikke redusert til å være kun et uskyldig offer.
Enda mer: Nettopp i denne frie viljen å gi sitt liv, lå og ligger den forløsende styrken av Jesu død.
Og hva betyr det for oss når vi møter en ublid skjebne, når vi møter korset?
Jesus sier til oss: «Ta opp ditt kors og følg meg!»
Pave Frans forklarer: Å følge Jesus betyr å bære sitt kors. Det vil si: å bære, som han, sine egne og også andres byrder, gjøre sitt liv til en gave, ikke en eiendom, bruke sitt liv for å etterligne Jesus og hans sjenerøse og barmhjertige kjærlighet til menneskene. Dette er avgjørelser som preger og krever hele vårt liv.»