Tanker fra p. Henrys preken på søndag
Lignelsen fra de dårlige forpakterne som ikke gir vingårdseieren de gode fruktene han skulle ha, men dreper og mishandler hans sendebud, er viden kjent. Det råder skarp uenighet mellom dem som pakter, og eieren.
Forpakterne har ingen grunn til å forholde seg så urimelige, så brutale. Godseieren har gjort alt han kunne, for å gi dem et strålende utgangspunkt. Jesus beskriver det slik: Det var en gang en godseier som plantet en vinhage, satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinperse i den og bygget et vakttårn.
Alt var på plass. Forpakterne kunne gå i gang, alt lå til rette for dem å høste gode frukter. Og det ble gode frukter i vinhagen. Men ikke i forpakternes hjerter. De ble grepet av gjerrighet og hat overfor den som eide vingården. De ville ikke dele av vinhagens frukter. De ønsket å eie alt selv.
Havesyke – det er noe som vi alle konfronteres med fra tid til annen. Jesus fortalte denne lignelsen til yppersteprestene og folkets eldste. Hvor befant de seg i dette bildet?
Disse personene var de fremste i den jødiske religionen, men de ga ikke Jesus den plassen som ville tilkomme ham. Allerede i salme 118 hører vi det kjente vers: Den stenen som bygningsmennene vraket, er blitt til hovedhjørnesten. Yppersteprestene var bygningsmennene av den jødiske religionen, men de manglet innsikt hvilke stener de kunne stole på.
Jesus valgte Peter med ordene: «På denne klippen vil jeg bygge min kirke.» Peters rolle var den å være forvalter, han var ikke vingårdens mester.
Alle Guds tjenere er forvaltere. De er kalt til å bære frukt, god frukt. Ellers blir de drevet ut av vingårdene. Men legg merke til det: Gud gjengjelder ikke ondt med ondt. De onde forvalterne blir ikke drept, men de mister sine roller, sine oppgaver. De blir drevet ut av vingården.
Hvordan kan vi bringe gode frukter? Svaret finner vi i den fantastiske andre lesningen fra søndag, en tekst som Paulus har skrevet i brevet til Filipperne:
«Vær ikke bekymret for noe, men legg frem for Gud alt dere har på hjerte, i inderlig bønn og takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. Alt som er sant, alt som er edelt, alt som er rett, alt som er rent, alt som er verd å bli elsket og satt pris på, ja, alt som måtte finnes å være godt og rosverdig – fyll tanke og sinn med det!»
Da produserer vi gode frukter. Gled dere alltid i Herren!