Verdensdagen for de fattige – søndag 19. november: Hjelp hverandre!

Du skal ikke vende ansiktet bort fra noen fattig, da skal Gud aldri vende ansiktet bort fra deg.

I år feires Verdensdagen søndag før Kristi Kongefest. Den dagen fortjener vår oppmerksomhet.

I sitt budskap tar pave Frans utgangspunkt i Tobits bok, en av de deuterokanoniske skriftene. Der heter det: Du skal ikke vende ansiktet bort fra noen fattig, da skal Gud aldri vende ansiktet bort fra deg.

Hvis vi ser på Jesu liv, han har valgt både åndelig og eksistensiell fattigdom da han vandret på jorden.

Åndelig fattigdom er vårt ønske om å leve med en viss enkelhet og åpenhet og en avhengighet av Gud. Det er grunnleggende. Eksistensiell fattigdom er måten vi lever vår åndelig fattigdom ut gjennom vår eksistens, vår livsstil, de valg vi tar, hvordan vi bruker våre penger og vår tid, hvilke ting som kjennetegner oss og hvor ekte vi er som den personen vi er .

(Howard Gray SJ)

Husk at vi er kalt til å etterfølge Jesus Kristus. Det betyr ikke at vi må kvitte oss med alle eiendeler vi har. Paven gir oss følgende veiledning:

“Hvert menneske har rett til livet, til sin fysiske integritet såvel som til de midler som kreves for å kunne føre et menneskeverdig liv; nemlig mat, klær, hus, hvile, legehjelp, sosiale tjenester”.

Derav følger at mennesket har rett til å bli tatt hånd om i tilfelle av sykdom, invaliditet, tap av forsørger, alderdom, arbeidsløshet, og i det hele tatt hver gang en uten egen skyld blir berøvet det nødvendige., til livets opphold» (Pacem in terris, 6).

Mye politisk og legislativ innsats må til om dette skal bli virkelighet. Folk må ikke gå og vente på hjelp «ovenfra», men hjelpe hverandre.

Vær konkret, vær realistisk

Tobits bok lærer oss å være konkrete i vår handlemåte med og for fattige. Det gjelder å gjenopprette skikkelige mellommenneskelige relasjoner. «Du skal ikke vende ansiktet bort fra noen fattig»  rydder da vei for barmhjertighetens og nestekjærlighetens goder, som gir mening og verdi til hele kristenlivet.

Vår oppmerksomhet og handlemåte må alltid være preget av evangelisk realisme. Det gjelder å finne ut hva andre virkelig trenger, ikke å kvitte oss med vårt overskudd. Det de helt sikkert trenger er «vår menneskelighet, vårt hjerte åpent for kjærlighet».

Bilde: katolsk.no. Den siste delen av teksten er sakset fra artikkelen på katolsk.no