Refleksjon på den tredje søndagen i advent. Om å finne den indre gleden.
Den indre gleden er som en kilde dypt inne i oss. Derfra veller den frem og gir evig liv (Joh 4,14). Men hvordan kan vi finne denne kilden som ligger så dypt inne i oss? Kanskje er den begravet av alt mulig annet som først må ryddes vekk for at vannet kan velle frem?
I siste søndagens andre lesning oppfordrer Paulus: ‘Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold!’
Vel, Paulus lister opp tre viktige påbud. Men det er ikke så lett å sette dem ut i livet. For eksempel: ‘Be uavbrutt!’ Det er vanskelig, kanskje umulig, hvis vi tolker ‘å be’ som å be muntlige bønner. Muntlige bønner er viktige, men vi kan ikke be dem uavbrutt.
Nei, ‘å be’ betyr her å være i en vedvarende relasjon med vår Gud, med Jesus Kristus. Som to mennesker som elsker hverandre og er forbundet med hverandre også når de ikke tenker på hverandre i enhver situasjon. Gud ønsker å møte oss i alle våre livssituasjoner. Pave Frans skriver derfor – og siterer pave Paul VI:
Jeg inviterer alle kristne, uansett hvor de måtte befinne seg, akkurat nå, i dette øyeblikk, å fornye sitt personlige møte med Jesus Kristus, eller i det minste å fatte beslutningen om å la seg finne av Ham; Jeg ber dere alle om å lete etter Vår Herre – hver dag. Ingen skal tro at denne invitasjonen ikke er ment for ham eller henne, siden «ingen er ekskludert fra den gleden Herren bringer».
Pave Frans i Evangelii gaudium, 3
Store ord som disse, kan vekke store forventninger. Det vet vi kanskje av egen erfaring når vi for eksempel forbereder vårt julesamvær med familien og venner. Vi forventer glede og fred, men ikke alltid skjer det når julekvelden senker seg.
Paven retter på forventningene forbundet med denne gleden. Det finnes ikke en overveldende, overnaturlig, ‘guddommelig’ glede som ikke kan forstyrres eller utviskes. Han skriver:
Det er gleden som vi opplever i de daglige små ting, som et svar på den kjærlige invitasjonen fra Gud vår Far (og vår Mor): «Mitt barn, ta godt vare på deg selv, etter din beste evne … Ikke ta fra deg selv dagens glede» (Sir 14:11, 14). Hvilken øm faderlig (og moderlig) kjærlighet gjenlyder i disse ordene!
Pave Frans i Evangelii gaudium, 4