Autor Arkiv: Helga

På den tid sa Jesus til disiplene sine: «Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste’ – og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere; slik at dere kan bli barn av deres Far i himlene, – han som lar sin sol stå opp over ond og god, og lar det regne både over rettferdig og synder. For om dere elsker dem som elsker dere, hva lønn fortjener dere vel for det? Selv tolloppkrevere gjør det samme. Og om dere hilser deres landsmenn, men ingen andre, hva er vel det storartede ved det, – gjør ikke selv hedningene det samme? Men dere skal være fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.» (Matt 5,43-48)

«Hvem er en helt blant heltene? Den som gjør sin fiende til sin venn.» (Abot De-Rabbi Nathan, Midrasch)

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen.
(Joh 5, 24-27)

Dagens lesning: Est 14,1.3–5.9–10

I de dager tok dronning Ester sin tilflukt til Herren, da hun var grepet av dødsangst. Hun bad til Herren, Israels Gud, og sa: «Herre, du alene er vår konge. Hjelp meg, den ensomme, som ikke har noen annen hjelper enn deg! For en stor fare henger over meg. Fra min tidligste barndom har jeg hørt i min fedrenestamme at du, Herre, tok Israel ut fra alle hedningefolk og våre fedre ut fra alle deres forfedre for å være din arvedel til evig tid, og at du gjorde mot dem alt det du hadde sagt. Kom oss i hu, Herre! Gi deg til kjenne i vår trengsels tid, og gi meg mot, du konge over gudene og herre over enhver makt. Legg de rette ord i min munn når jeg taler til kongen, og vend hans hjerte til hat mot ham som fører krig mot oss, så han og hans likesinnede må bli til intet. Fri oss ut med din hånd og hjelp meg, den ensomme, som ikke har noen annen hjelper enn deg, Herre, du som vet alt.»

Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, utholdende i bønnen.

(Paulus’ brev til Romerne 12,12)

Hele kapitlet er en fantastisk formaning, men det tolvte verset skiller seg ut i fastetiden. Spesielt i år, når trengselen etter å delta i messen virkelig setter tålmodigheten på prøve og utholdenhet i bønn ikke kan styrkes av regelmessig kirkedeltagelse. Da er det fint å minnes gleden i håpet. Etter fasten kommer påsken, så kanskje man finner litt tålmodighet og utholdenhet i det.