Author Archive: Helga

Den guddommelige barmhjertighets søndag. Tanker fra p. Henrys preken

Festen for Den guddommelige barmhjertighet ble innført av pave Johannes Paul II i år 2000 på bakgrunn av nonnen Faustina Kowalskas åpenbaringer. Hvert år blir festen feiret på andre søndag i påsketiden. I kapellet overfor tabernaklet henger bildet med Faustynas visjon, den oppstandne Kristus med strålene i rødt og hvitt (vann og blod) som utgår fra såret i brystet.

Den guddommelige barmhjertighet er en mektig kraft som kaller oss in i et dypere forhold til Gud. Den hellige Faustyna har levd sitt liv dypt inne i denne Guds barmhjertighet og bevitner: Barmhjertigheten fra Gud kommer først – og den er alltid tilgjengelig. Uansett hva vi har gjort i våre liv, hvor mye vi har feilet, ingen av oss er utelukket fra denne Guds helbredende barmhjertighet.

Det samme kan sies om Guds kjærlighet og Guds iver til å tilgi. Uansett hva vi har gjort, Guds tilgivelse vil alltid være der for oss. Angrer vi, så kan denne tilgivelsen og barmhjertigheten nå oss.

I sentrum av Faustynas visjon står Jesu sår, særlig såret i Jesu bryst. Jesu sår er barmhjertighetens sår. Ta deg litt tid å reflektere over det. Sårene er tegnene på Guds kjærlighet!

Var det derfor at Tomas ønsket å røre ved Jesu sår, komme nær denne kilden for barmhjertighet og kjærlighet? Tomas får høre fra Jesus: Kom hit å rør ved mine sår. Og vær ikke vantro, men troende!

Er vi i stand til å akseptere Guds Barmhjertighet? Invitasjonen er klar, men det er mer her. Også vi skal vise barmhjertighet til dem rundt oss. Også vi er kalt til å elske og til å tilgi.

La oss reflektere over denne utrolige gaven, la oss åpne oss for å ta den imot. Guds nåde er tilgjengelig,  og denne nåden bør som svar fra oss bli til en livsstil: elske uten grenser. Dette er guddommelig barmhjertighet! Måtte den oppstandne Kristus vise oss veien!

Tanker fra p. Ragnars preken

Når vi feirer messe i dag på andre påskedag, er glede og sorg i tett forening. Vår elskede pave Frans er død! Ennå hører vi hans ord til alle anledninger: «Be for meg!»

Pave Frans har betydd uendelig mye for uendelig mange. Som ingen pave før, understreket han budskapet om kjærlighet og barmhjertighet. Om og om igjen. Og for ham var det kjærlighet og barmhjertighet til ALLE våre neste – og også for SKAPERVERKET.

Det sosiale aspektet var veldig viktig for pave Frans. Han hadde omsorg for alle mennesker. Store rikdommer skulle deles, pavens hjerte slo for de fattige, de marginaliserte, de fangne og spesielt flyktninger og migranter. Ta imot dem med åpne hjerter, var hans ord til oss. Lev et enkelt og rettferdig liv, del det som dere har!

For å gi oss et forbilde, ønsket paven å bo enkelt, kjøre rundt i sin lille Fiat og ikke kle seg i store gevanter. Derfor ønsket han også å bli begravet enkelt – som hyrde og tjener.

Og tenk hvilken dag paven døde på! Første påskedag var han ennå med i påskefeiringen, ga en forkortet velsignelse Urbi et Orbi – til byen og til hele verden, kjørte rundt på Petersplassen i 20 minutter, også da dette tilsynelatende kostet ham de siste kreftene han hadde. Så dør han tidlig på Annen påskedag, en dag der det – etter kirkens regler – er forbudt å feire rekviemmesser! Dermed var hendene bundet til store etterord og markeringer under messene for enhver prest, biskop eller kardinal i hele verden. Pave Frans gikk fra denne verden – stille, enkelt og ydmyk.

Pave Frans passet ikke helt inn i systemet. Han valgte å snakke tydelig til kardinalene og kuriemedlemmene i Vatikanet. Blant annet fortalte paven dem: «Kun de som har privilegier føler seg undertrykt.» Det var modig gjort – og det skaffet ham flere innflytelsesrike motstandere.

På den andre siden var det mange som vendte tilbake til fellesskapet i den katolske Kirken. De fikk høre: «Ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet.» Og: «Aldri døm, aldri!» Nestekjærlighet var for Jesuitten pave Frans selve speilbildet av vårt forhold til Gud.

Kjærlighet fra Gud kan aldri begrenses. Kjærlighet er en handling, den er ikke en tanke eller idé. Meningen med livet kan kun den Oppstandne gi.

«Ord blir fattige i dag,» sa p. Ragnar til slutt. «Men det gjør ikke noe. Pave Frans ønsket at vi bringer lys og liv til verden. Det trengs ikke nødvendigvis ord til – men handling!»

Pave Frans døde på Andre Påskedag, 21.04.2025 kl. 7.35

Kirken er åpen til stille bønn i dag.

Festlig og høytidelig påskenatt i St. Hallvard med tanker fra diakon Mathias’ preken midt på natten. Fem voksne ble døpt og hilst velkommen.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

God påske alle sammen! Endelig! Vi har allerede hørt det mange ganger den siste uken, men for oss kristne er det nå, midt på natten i begynnelsen av påskedagen, at vi virkelig kan ønske hverandre GOD PÅSKE!

Er ikke vi kristne litt rare? Det fremste symbolet for vår tro er et henrettelsesredskap, til og med et av de mest brutale: et kors! Og tenk, vi følger en som ble spikret på et kors. Hvordan kan det ha seg? Dere som har gått korsveien de siste ukene, har bedt om og om igjen: «Vi hyller deg, Kristus, og lovpriser deg. Fordi du ved ditt kors har forløst verden.» Dette er vår tro, derfor er korset så uendelig viktig for oss.

Korsets tre, det treet som blir til symbolet for vår frelse, for vår egen oppstandelse, erstatter det treet som ble til fristelse og fall for Adam og Eva i paradiset. Og Jesus er den nye Adam som tar på seg alle våre synder og fri oss fra dem.

I natt førte påskelyset prosesjonen an, ikke korset som ellers. Dette er et sterkt symbol som vi kun opplever i påskenattsfeiringen: Døden er overvunnet, Jesus går med hele sitt, med det lyset som han er, ned til dødsriket og opp igjen. Han setter alle mennesker fri, de døde og de levende.

I slutten av messen synger vi derfor for fullt: Deg være ære, Herren over dødens makt. Ja, døden er overvunnet, døden som skiller foreldre fra barn, ektefeller, partnere, venner…

Denne døden har Jesus tilintetgjort med sin egen død. Vår død, som kommer ubønnhørlig, blir derfor en overgang til et nytt og annerledes liv hos Gud.

Allikevel: Døden rår fortsatt i vår verden, det finnes krig, dødelig fiendskap, sykdom, elendighet. Hvordan kan vi tillate det? Gjør vi som Maria av Magdala? Hun som gikk grytidlig om morgen til graven for å salve Jesu døde kropp, og ble det første vitne til oppstandelsen? Vi må gi vitnesbyrd! Lyset vårt må holdes brennende og må spres, like som vi gjorde det i begynnelsen av påskenatten, da vi gikk inn i en bekmørk kirke. Påskelyset først, så ble det delt ut til utallige små lys. Og kirken ble lys!

Dette er viktig for oss alle, men spesielt for dem som døpes i dag. Gi vitnesbyrd, spre det glade budskap om Jesu og vår egen oppstandelse! Vi skal oppstå sammen med ham til evig liv og et liv i fylde. AMEN, HALLELUJA!

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

Til ettertanke

Stol på livets bevegelse nedover, og Gud vil ta seg av bevegelsen oppover. Gjør vi det, så er vi i solidaritet med livets løp som vi kan se overalt om vi vil, ikke minst i naturen som er på vei oppover nå i vår. Vi er da også i solidaritet med hverandre, uten denne solidariteten fungerer ikke vårt fellesskap.

En eller annen form for lidelse og død – psykologisk, åndelig, relasjonell eller fysisk – er den eneste måten vi kan bli til modne og solidariske mennesker på. Lidelsens og dødens vei, den gikk Jesus uten å bli fiende med noen. For å kunne kjenne, elske og følge Jesus Kristus bedre, trenger vi slike erfaringer.

Vi er kalt til å ta imot alt det vi møter i livet. Om og om igjen legger Jesus denne veien foran oss. Det finnes ingenting å gi avkall på eller motstå. Alt kan omfavnes, livskunsten er å klamre seg til ingenting. La det gå!

For å vende tilbake til kjærligheten, må vi gi avkall på vår higen etter makt, rikdom, ære og kontroll. Det er denne åpenbaringen som gjør Bibelens tekster om fullkommen kjærlighet så profetiske og revolusjonerende for vår tid.

Å overgi seg til den guddommelige strømmen av kjærlighet handler ikke om å gi etter, kapitulere, bli en marionett, være naiv, være uansvarlig eller stoppe all planlegging og tenkning. Overgivelse handler om en fredelig indre åpning slik at kjærlighetens kilde i oss kan gi levende vann.

Korset er et bilde for vår egen tid og alle tider: Vi er invitert til å se på bildet av den korsfestede Jesus for å mykne opp våre hjerter. Med slike hjerter leder Gud oss ​​til nyvunnet medfølelse, kjærlighet og barmhjertighet.