Author Archive: Helga

Kristus er oppstanden, halleluja, halleluja!

Festlig og høytidelig påskenatt i St. Hallvard med tanker fra diakon Mathias’ preken midt på natten. Fem voksne ble døpt og hilst velkommen.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

God påske alle sammen! Endelig! Vi har allerede hørt det mange ganger den siste uken, men for oss kristne er det nå, midt på natten i begynnelsen av påskedagen, at vi virkelig kan ønske hverandre GOD PÅSKE!

Er ikke vi kristne litt rare? Det fremste symbolet for vår tro er et henrettelsesredskap, til og med et av de mest brutale: et kors! Og tenk, vi følger en som ble spikret på et kors. Hvordan kan det ha seg? Dere som har gått korsveien de siste ukene, har bedt om og om igjen: «Vi hyller deg, Kristus, og lovpriser deg. Fordi du ved ditt kors har forløst verden.» Dette er vår tro, derfor er korset så uendelig viktig for oss.

Korsets tre, det treet som blir til symbolet for vår frelse, for vår egen oppstandelse, erstatter det treet som ble til fristelse og fall for Adam og Eva i paradiset. Og Jesus er den nye Adam som tar på seg alle våre synder og fri oss fra dem.

I natt førte påskelyset prosesjonen an, ikke korset som ellers. Dette er et sterkt symbol som vi kun opplever i påskenattsfeiringen: Døden er overvunnet, Jesus går med hele sitt, med det lyset som han er, ned til dødsriket og opp igjen. Han setter alle mennesker fri, de døde og de levende.

I slutten av messen synger vi derfor for fullt: Deg være ære, Herren over dødens makt. Ja, døden er overvunnet, døden som skiller foreldre fra barn, ektefeller, partnere, venner…

Denne døden har Jesus tilintetgjort med sin egen død. Vår død, som kommer ubønnhørlig, blir derfor en overgang til et nytt og annerledes liv hos Gud.

Allikevel: Døden rår fortsatt i vår verden, det finnes krig, dødelig fiendskap, sykdom, elendighet. Hvordan kan vi tillate det? Gjør vi som Maria av Magdala? Hun som gikk grytidlig om morgen til graven for å salve Jesu døde kropp, og ble det første vitne til oppstandelsen? Vi må gi vitnesbyrd! Lyset vårt må holdes brennende og må spres, like som vi gjorde det i begynnelsen av påskenatten, da vi gikk inn i en bekmørk kirke. Påskelyset først, så ble det delt ut til utallige små lys. Og kirken ble lys!

Dette er viktig for oss alle, men spesielt for dem som døpes i dag. Gi vitnesbyrd, spre det glade budskap om Jesu og vår egen oppstandelse! Vi skal oppstå sammen med ham til evig liv og et liv i fylde. AMEN, HALLELUJA!

Langfredag i St. Hallvard

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

Til ettertanke

Stol på livets bevegelse nedover, og Gud vil ta seg av bevegelsen oppover. Gjør vi det, så er vi i solidaritet med livets løp som vi kan se overalt om vi vil, ikke minst i naturen som er på vei oppover nå i vår. Vi er da også i solidaritet med hverandre, uten denne solidariteten fungerer ikke vårt fellesskap.

En eller annen form for lidelse og død – psykologisk, åndelig, relasjonell eller fysisk – er den eneste måten vi kan bli til modne og solidariske mennesker på. Lidelsens og dødens vei, den gikk Jesus uten å bli fiende med noen. For å kunne kjenne, elske og følge Jesus Kristus bedre, trenger vi slike erfaringer.

Vi er kalt til å ta imot alt det vi møter i livet. Om og om igjen legger Jesus denne veien foran oss. Det finnes ingenting å gi avkall på eller motstå. Alt kan omfavnes, livskunsten er å klamre seg til ingenting. La det gå!

For å vende tilbake til kjærligheten, må vi gi avkall på vår higen etter makt, rikdom, ære og kontroll. Det er denne åpenbaringen som gjør Bibelens tekster om fullkommen kjærlighet så profetiske og revolusjonerende for vår tid.

Å overgi seg til den guddommelige strømmen av kjærlighet handler ikke om å gi etter, kapitulere, bli en marionett, være naiv, være uansvarlig eller stoppe all planlegging og tenkning. Overgivelse handler om en fredelig indre åpning slik at kjærlighetens kilde i oss kan gi levende vann.

Korset er et bilde for vår egen tid og alle tider: Vi er invitert til å se på bildet av den korsfestede Jesus for å mykne opp våre hjerter. Med slike hjerter leder Gud oss ​​til nyvunnet medfølelse, kjærlighet og barmhjertighet.

Be om at vi lytter til hjerteslagene til dem vi har rundt oss

Skjærtorsdag i St. Hallvard

Se bildene fra denne dagen her

Vanligvis står presten fritt hva han ønsker å preke over. Ikke på Skjærtorsdag. Da får alle prester i verden en klar instruks hva som skal prekes. To ting: Prekenen skal handle om den siste nattverden som Jesus feiret med sine disipler – og nestekjærlighet. Det er de to store emner på Skjærtorsdag.

Begge to handler om kjærlighetsbudet. Brød og vin blir forvandlet til Jesu legeme og blod, virkelig, ekte og virksomt. Denne forvandlingen feirer vi i hver eneste eukaristifeiring. Det er ikke magi, ikke teater, men mysterium og, ja, mirakel. Det gir sjelen mye mer næring enn vi kan ane. Var det teater, så var brødet kun en kjeks og vinen kun vin.

Denne kvelden skal vi også ha fotvasking som del av liturgien. Evangelisten Johannes er den eneste av evangelistene som beretter om denne kjærlighetshandlingen. Opprinnelig var det kun paven som vasket føttene til 12 subdiakoner – og etter messen til 13 fattige menn. I klostrene var det abbeder og abbedisser som vasket føttene til sine medbrødre og -søstre. Tenk: En abbedisse kledde av seg sine høytidelige gevanter, la vekk mitra og bispestav og vasket søstrenes føtter! Ikke dette er teater heller. Det sier noe om måten hvordan er vi fellesskap på, hvordan vi er kirke.

Da Jesus gjorde det denne gang i nattverdsalen, var det nærmest revolusjonært. Jesus, som ble hyllet som en konge på Palmesøndag, da han inntoget i Jerusalem, ble slave, den minste av alle! Hvordan kunne han gjøre sånt. Det var utrolig vanskelig å forstå for disiplene.

Gjennom denne handlingen forteller Jesus oss om ydmykhet, om kjærlighet, om å gi oss selv. Han ber oss om å gjøre som han. For meg som sogneprest er det veldig viktig at jeg en gang i året kan vaske føttene til noen representanter i menigheten, jeg ville gjerne vaske alles føtter, men dette tar altfor lang tid. Når jeg vasker deres føtter, minner meg det om at jeg er menighetens tjener. Et sterkt tegn som sier meget om vårt fellesskap og min rolle. Hva slags fellesskap? Et fellesskap av respekt, kjærlighet, barmhjertighet, et fellesskap der alle har sin plass, som ikke er ekskluderende.

La oss be om stor ydmykhet, at vi kan bringe fred og forsoning. Be for meg, be for abba Meconnen, for vår diakon Mathias, ja be for alle prestene i menigheten. Be om at vi lytter til hjerteslagene til dem vi har rundt oss.

Palmesøndag i St. Hallvard

Den Stille Uke ble høytidelig begynt

Tradisjonen tro ble messen på Palmesøndag begynt utenfor kirken. Så gikk p. Ragnar, diakon Mathias og de mange ministrantene inn i kirken mens menigheten sang ‘Hosianna, Davids sønn’. Hosianna betyr: ‘Hjelp!’ og ‘Frels!’.

P. Ragnar minnet oss om at vi med dette husker Jesu festlige inntog i Jerusalem på et esel mens de som var vitner viftet med palmekvister og ropte Hosianna – velsignet være du!

Veien fra ropene ‘Hosianna’ til ‘Korsfest’ er kort som vi vet.

I denne uken, den viktigste uken for kristenheten, skal vi gå med Jesus denne veien – på en måte som Håpets pilegrimer, mottoet for jubelåret. Jesus går først, vi følger. Fra inntoget i Jerusalem til stedet der Jesus feirer siste nattverd med sine nærmeste, der han innsetter Eukaristien, videre til Getsemane hage og Oljeberget. Dette hører vi om på Skjærtorsdag.

På Oljeberget ber Jesus så innstendig at ‘svetten faller som bloddråper ned på jorden’. Etter denne bønnen er Jesus klar til å gå den tunge veien inn i fangenskap, forhør, tortur, korsfestelse og døden. Han blir forrådt, dømt på feil grunnlag og forlatt av alle dem han hadde kjær og tillitt til. Nei, ikke alle, noen få trosser sin egen dødsangst og står under korset.

Dette minnes vi om på Langfredag. Og så kommer den stille, tomme dagen – lørdag i den Stille Uken. Paven ber oss om å markere denne dagen ved at vi reflekterer over alt som vi har feiret hittil i den Stille Uken og at vi holder stillhet og andakt.

Om kvelden begynner den store påskefeiringen. Vi feirer Jesu oppstandelse, men teologisk sett er påskevigiliene viet til feiringen av dåpssakramentet. Vannet blir viet og voksendåp feires – hvis det er kandidater. Vi hører om Israels flukt fra Egypt, hvordan de kommer seg gjennom det Røde Hav og at deres fiender blir utslettet. Dette kan tolkes som et mektig bildet for dåpen.

I år vil vi oppleve voksendåp i vår menighet. Etter messen blir det en liten mottakelse i menighetssalen for de nye katolikker og alle som ennå har litt tid til å ønske hverandre god påske. Siden feiringen begynner først kl. 22.00, er vi da allerede i de små timene. Alle er velkomne!

Salg av ypperlig olivenolje – til et flott formål

Palmesøndag etter messene kl. 9.30 og 11.00 selger vi den nye olivenoljen fra Lifegate Rehabilitation på Vestbredden under kirkekaffen i menighetssalen

For to uker siden har den nye olivenoljen ankommet. Den blir produsert for og med hjelp av barn og unge med nedsatt funksjonsevne på senteret Lifegate i Beit Jala nær Betlehem.

Senteret tar imot barn og unge med fysiske og psykiske funksjonshemninger, gi dem plass i senterets barnehage, skole og utdanningsavdelinger. De unge blir fulgt opp inn i arbeidslivet med egen inntekt slik at de kan stå på egne ben.

Vårt firma, Lifegate Produkter AS i Norge, har blitt grunnlagt for å kunne importere produktene fra senteret nær Betlehem og selge dem i Norge. Firmaet er en non-profit bedrift og sender overskuddet til senteret. Alle som jobber her, er frivillige.

En 0,5 l flaske med den kvalitativ verdifulle olivenoljen, kaldpresset og skånsomt produsert (extra virgin) koster kr. 190.

Vi tar kontanter og gjerne vipps. Kom gjerne innom menighetssalen under kirkekaffen etter messene kl. 9.30 og 11.00 og støtt prosjektet!