Author Archive: Helga

Festlig og høytidelig påskenatt i St. Hallvard med tanker fra diakon Mathias’ preken midt på natten. Fem voksne ble døpt og hilst velkommen.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

God påske alle sammen! Endelig! Vi har allerede hørt det mange ganger den siste uken, men for oss kristne er det nå, midt på natten i begynnelsen av påskedagen, at vi virkelig kan ønske hverandre GOD PÅSKE!

Er ikke vi kristne litt rare? Det fremste symbolet for vår tro er et henrettelsesredskap, til og med et av de mest brutale: et kors! Og tenk, vi følger en som ble spikret på et kors. Hvordan kan det ha seg? Dere som har gått korsveien de siste ukene, har bedt om og om igjen: «Vi hyller deg, Kristus, og lovpriser deg. Fordi du ved ditt kors har forløst verden.» Dette er vår tro, derfor er korset så uendelig viktig for oss.

Korsets tre, det treet som blir til symbolet for vår frelse, for vår egen oppstandelse, erstatter det treet som ble til fristelse og fall for Adam og Eva i paradiset. Og Jesus er den nye Adam som tar på seg alle våre synder og fri oss fra dem.

I natt førte påskelyset prosesjonen an, ikke korset som ellers. Dette er et sterkt symbol som vi kun opplever i påskenattsfeiringen: Døden er overvunnet, Jesus går med hele sitt, med det lyset som han er, ned til dødsriket og opp igjen. Han setter alle mennesker fri, de døde og de levende.

I slutten av messen synger vi derfor for fullt: Deg være ære, Herren over dødens makt. Ja, døden er overvunnet, døden som skiller foreldre fra barn, ektefeller, partnere, venner…

Denne døden har Jesus tilintetgjort med sin egen død. Vår død, som kommer ubønnhørlig, blir derfor en overgang til et nytt og annerledes liv hos Gud.

Allikevel: Døden rår fortsatt i vår verden, det finnes krig, dødelig fiendskap, sykdom, elendighet. Hvordan kan vi tillate det? Gjør vi som Maria av Magdala? Hun som gikk grytidlig om morgen til graven for å salve Jesu døde kropp, og ble det første vitne til oppstandelsen? Vi må gi vitnesbyrd! Lyset vårt må holdes brennende og må spres, like som vi gjorde det i begynnelsen av påskenatten, da vi gikk inn i en bekmørk kirke. Påskelyset først, så ble det delt ut til utallige små lys. Og kirken ble lys!

Dette er viktig for oss alle, men spesielt for dem som døpes i dag. Gi vitnesbyrd, spre det glade budskap om Jesu og vår egen oppstandelse! Vi skal oppstå sammen med ham til evig liv og et liv i fylde. AMEN, HALLELUJA!

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

Til ettertanke

Stol på livets bevegelse nedover, og Gud vil ta seg av bevegelsen oppover. Gjør vi det, så er vi i solidaritet med livets løp som vi kan se overalt om vi vil, ikke minst i naturen som er på vei oppover nå i vår. Vi er da også i solidaritet med hverandre, uten denne solidariteten fungerer ikke vårt fellesskap.

En eller annen form for lidelse og død – psykologisk, åndelig, relasjonell eller fysisk – er den eneste måten vi kan bli til modne og solidariske mennesker på. Lidelsens og dødens vei, den gikk Jesus uten å bli fiende med noen. For å kunne kjenne, elske og følge Jesus Kristus bedre, trenger vi slike erfaringer.

Vi er kalt til å ta imot alt det vi møter i livet. Om og om igjen legger Jesus denne veien foran oss. Det finnes ingenting å gi avkall på eller motstå. Alt kan omfavnes, livskunsten er å klamre seg til ingenting. La det gå!

For å vende tilbake til kjærligheten, må vi gi avkall på vår higen etter makt, rikdom, ære og kontroll. Det er denne åpenbaringen som gjør Bibelens tekster om fullkommen kjærlighet så profetiske og revolusjonerende for vår tid.

Å overgi seg til den guddommelige strømmen av kjærlighet handler ikke om å gi etter, kapitulere, bli en marionett, være naiv, være uansvarlig eller stoppe all planlegging og tenkning. Overgivelse handler om en fredelig indre åpning slik at kjærlighetens kilde i oss kan gi levende vann.

Korset er et bilde for vår egen tid og alle tider: Vi er invitert til å se på bildet av den korsfestede Jesus for å mykne opp våre hjerter. Med slike hjerter leder Gud oss ​​til nyvunnet medfølelse, kjærlighet og barmhjertighet.

Skjærtorsdag i St. Hallvard

Se bildene fra denne dagen her

Denne kvelden skal vi også ha fotvasking som del av liturgien. Evangelisten Johannes er den eneste av evangelistene som beretter om denne kjærlighetshandlingen. Opprinnelig var det kun paven som vasket føttene til 12 subdiakoner – og etter messen til 13 fattige menn. I klostrene var det abbeder og abbedisser som vasket føttene til sine medbrødre og -søstre. Tenk: En abbedisse kledde av seg sine høytidelige gevanter, la vekk mitra og bispestav og vasket søstrenes føtter! Ikke dette er teater heller. Det sier noe om måten hvordan er vi fellesskap på, hvordan vi er kirke.

Den Stille Uke ble høytidelig begynt

I denne uken, den viktigste uken for kristenheten, skal vi gå med Jesus denne veien – på en måte som Håpets pilegrimer, mottoet for jubelåret. Jesus går først, vi følger. Fra inntoget i Jerusalem til stedet der Jesus feirer siste nattverd med sine nærmeste, der han innsetter Eukaristien, videre til Getsemane hage og Oljeberget. Dette hører vi om på Skjærtorsdag.

På Oljeberget ber Jesus så innstendig at ‘svetten faller som bloddråper ned på jorden’. Etter denne bønnen er Jesus klar til å gå den tunge veien inn i fangenskap, forhør, tortur, korsfestelse og døden. Han blir forrådt, dømt på feil grunnlag og forlatt av alle dem han hadde kjær og tillitt til. Nei, ikke alle, noen få trosser sin egen dødsangst og står under korset.

Palmesøndag etter messene kl. 9.30 og 11.00 selger vi den nye olivenoljen fra Lifegate Rehabilitation på Vestbredden under kirkekaffen i menighetssalen

For to uker siden har den nye olivenoljen ankommet. Den blir produsert for og med hjelp av barn og unge med nedsatt funksjonsevne på senteret Lifegate i Beit Jala nær Betlehem.