Autor Arkiv: Helga

Advent – en tid for venting, forventning og håp. Tanker fra p. Ragnars preken på 2. søndag i advent.

For et viktig moment som introduseres på denne høytidelige måten! Det skaper nytt håp og stor forventning: «Alle mennesker skal se Guds frelse!» Det kommer en sann og rettferdig Herre!

Og så siterer Lukas profeten Jesaja: Først må veien ryddes og stiene må gjøres rette. Hver dal må heves, hvert fjell og hver haug senkes. Hva mener profeten?

La oss be om styrke og utholdenhet for at våre hjerter kan ta imot vår frelser nå og på den siste dagen!

Staben i St. Hallvard hadde seminar på Eidene tirsdag og onsdag denne uken

Tirsdag grytidlig samlet staben seg i St. Hallvard og reiste på vestsiden av Oslofjorden sørover til stedet der det norske fastlandet forsvinner i vannet for å dukke opp igjen først på den andre, danske siden av Skagerrak, Skagen på Jylland.

Vi var på kjente trakter. Her på Eidene står Røde Kors sitt feriested. Hit har Kontaktklubben og Mariaforeningen i regi av sr. Intemerata og Bjørg Halmøy reist hver sommer, ofte ledsaget av p. Ronald Hölscher og vår egen sogneprest p. Ragnar, denne gang ennå ikke presteviet.

Vi hadde huset for oss, det var ikke andre gjester tilstede. Egentlig merkelig, siden stedet er så flott og været var veldig medgjørlig, mye sol og ikke så mye vind.

Men først gjaldt det å jobbe. Marion Haave, vår nye administrasjonsleder, presenterte Personalhåndboken for de ansatte. Deretter fulgte en arbeidsøkt med generalsekretæren i NUK, Stephen Trotter. Hans mål var å gjøre oss mer bevisste om hvem som var i menigheten og hva som blir etterspurt av de troende. Til sist ble vi utfordret med flere leker som skulle tjene teambuilding. Til dels var det morsomt, til dels ble det litt frustrerende, se bilder.

Vi ble servert nydelig mat, både lunsj og mellommåltider. Vi rakk knapt å bli sulten igjen. Dagens kulinariske høydepunkt var nok vårt julebord i ‘Vikingstua’, en hytte inne i skogen som ble varmet opp med bål. ‘Kle dere godt’, var beskjeden fra huset. Det gjorde vil. I veldig stemningsfulle omgivelser ble det servert et nydelig måltid med like nydelig drikke som vår sogneprest hadde utvalgt med omhu.

Neste morgenen var det enda et høydepunkt: Vi reiste ut til Verdens Ende og feiret messe der. Så tidlig på formiddagen var det ingen andre underveis. Det begynte å blåse og igjen var det godt med mange klær på kroppen. Takk til alle ansvarlige og bidragsytere for to veldig givende dager!

Kom, Herre Jesus! Meningen med adventstiden, tanker fra diakon Mathias’ preken siste søndag.

Men det som advent betyr er: Ankomst. Vi bør forberede oss på Jesu ankomster. Ja, du leser riktig, ankomster i flertall. Det er nemlig ikke bare Jesu ankomst her på jorden denne gangen for 2000 år siden. Vi bør forberede oss til Jesu ankomst i dag og på ‘den siste dagen’, den dag vi dør og går over til et nytt liv hos Gud.

La oss se på dagens tekster. I første lesningen møter vi profeten Jeremia. Han blir deportert fra sitt hjemland, sammen med sitt folk som må deretter leve i eksil. Jeremia klamrer seg til håp. Han snakker om den rettferdige spiren som skal komme: «I de dager, når den tid kommer, lar jeg en rettferdig spire vokse frem for Davids ætt. Han skal gjøre rett og rettferd i landet. I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt.»

Dette minner oss om Jesaia: «En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe.» Når et tre hugges ned, står stubben igjen. En skadet stubbe kan fremme nytt liv, dette kan vi se når vi rusler gjennom skogen. Jesaia vet: Kongens konge skal komme. Gud er trofast og holder løftene sine!

Evangeliet beskriver først endetiden: «Det skal komme jærtegn i sol, i måne og i stjerner, og på jorden skal folkene leve i angst og urolig lytte til havets og brenningens torden; og mennesker skal forgå av redsel og gru for verdens skjebne.» Skremmende ord!

Men også her er det håp: «Men når alt dette begynner å skje, da rett ryggen og løft hodet, for da er befrielsen nær! Men vær på vakt, så dere ikke lar dere sløve av utsvevelser og svir, eller av livets bekymringer.»

Utsvevelser, med det menes uhemmet fråtsing, noe som skjer ikke så sjeldent særlig på denne tiden av året og særlig julekvelden. Da mister vi kontrollen. Og det andre er: Ikke vær engstelige, ikke gi etter for livets bekymringer. Våk og be! Knytt dere sterkere til Kristus!

Tenk om Jesus kom tilbake på juledag, 25. desember. Hvordan ville vi da bruke adventstiden?

For å være ærlig, vi er dessverre ikke lenger i Roma. Vi kom hjem helskinnet og glad allerede på tirsdag kveld. Nå er det på tide å fortelle dere om de siste to dagene i fantastiske Roma.

Da må vi også nevne Elisabethsøstrene som hadde åpnet sitt gjestehus for oss. Nei, dette er ikke særlig spesielt, alle som er så heldige å bestille når det er en plass å få, kan bo her i klosteret. Men vi var en stor gruppe og fikk drahjelp av Elisabethsøstrenes provinsial i Norge, sr. Katharina. Tusen hjertelig takk!

Søndag kveld kunne vi invitere til felles middag. Budsjettet så ut som om dette var mulig. Derfor dro vi til Alfredo, en restaurant som sr. Irene i resepsjonen hadde anbefalt. Men før det fikk vi med oss en konsert i den flotte, lille basilikaen Santa Prassede, rett rundt hjørnet fra vårt bosted. Den kirken hadde vi besøkt allerede på første dag. Mosaikkene er særdeles flotte og å høre på kormusikk i disse spesielle omgivelser ga stort inntrykk. (Klikk på bildene for å se dem i full størrelse.)

Maten smakte særdeles bra etterpå. Folk koste seg, vil jeg påstå. Tilfreds gikk vi til sengs og våknet til vår siste hele dag i den evige byen.

Da var det virkelig på tide å besøke Peterskirken. Her var det kø og det tok litt tid for å komme gjennom sikkerhetskontrollen. Men det lønnet seg å vente.

Mandag ettermiddag var det fritt frem for ting som pilgrimene ennå ville gjøre i Roma. Siden dagen var regntung, valgte de fleste å ikke være så mye utendørs. Da passet det bra med shopping eller hvile. Så kom den siste morgenen med messe sammen med søstrene kl. 6.30 for morgenfuglene (omtrent halvparten av gruppen), god frokost og avskjed. Tusen takk for en fantastisk tur!

En fantastisk helg på Kristi Kongefest i Roma

Kjære alle! Her kommer de bildene fra lørdag og søndag. Det som sitter særlig igjen fra denne helgen, er den inderlige messen i ‘Venerabile Collgio Inglese’, stedet der de norske prestestudentene studerer. Disse var imidlertid ikke der, heller ikke de engelske prestestudentene.

Vi ble tatt hjertelig imot av en høy, mager litt skallede kirketjener som viste seg å være presten og den eneste fra kollegiet som var tilstede. Men det strømmet til en gruppe med unge pilegrimer fra England slik at kirken ble fullsatt.

Presten unnskyldte seg at det nå var en veldig enkel og stille messe – med mindre vi hadde lyst til å synge noe. Men da hadde vi plassert oss spredt i kirken og ikke som kor. For sent. Og de unge sang heller ikke. Men det ble en veldig fin messe – og prekenen ga stort inntrykk.

I evangeliet hørte vi – som dere – om Jesus foran Pilatus, og Jesus sier: Mitt Rike er ikke fra denne verden. «Så sant, sa presten, «dette Riket kommer fra Gud og ikke fra denne verden. Men det er i høyeste grad ment FOR denne verden!»

Deretter ruslet vi til Petersplassen for å se paven og høre hans Angelusbønn. Også her strømmet folk til – i enda større flokk. Paven er og forbli en attraksjon. Deretter klatret vi opp Gianicolo for å nyte den fantastiske utsikten over store deler av Roma samt fjellene i bakgrunnen.

Veien nedover førte oss til den eldgamle, flotte kirken San Maria i Trastevere. Den var fylt til randen, for å si det slik. En biskop kom togende ut og inne rang det av hundrevis av stemmer: St. Egidio fellesskapet hadde nettopp feiret Kristi Kongefest. Det hadde neppe vært plass til oss, hadde vi kommet tidligere og ønsket å delta i denne messen.

Se her bildene fra de to dagene: