Autor Arkiv: Helga

Se flere bilder her.

Torsdag 22. september inviterte sognepresten på vegne av St. Hallvard menighet til ‘Festen for de frivillige’. Den begynte tradisjonen tro med messe kl. 18 og påfølgende middag i menighetssalen.

P. Ragnar takket i sin preken alle gruppene som bidrar til menighetsliv i St. Hallvard. “Uten dere,” sa presten, “ville det ikke være mulig å drive og opprettholde menigheten.”

Han nevnte dem som bidrar i liturgien: ministrantene, korene, kirkeverter, lektorer, kommunionsutdelere og de trofaste gruppene som sørger for kirkekaffe, ‘det åttende sakramentet’ – og dem som hjelper med andre ting som katekese, fester, administrasjon og økonomi: kateketene, damene fra kontaktklubben, menighetsrådet, finansrådet, vil si alle andre som bidrar med sine særskilte talentene til menighetens beste.

Det ble rikelig med veldig god mat og drikke, kaffe og kake. Staben stod for bevertning og opprydding slik at de frivillige kunne kose seg uten å tenke på å jobbe.

God underholdning var garantert ved pianospill av organisten Xavier og en gedigen utlodning med flotte gevinster som kurv med delikatesser, vinflasker og to gavekort fra p. Ragnar med invitasjon til selvlagd middag for to personer på prestegården.

Tusen takk til alle dere frivillige i St. Hallvard!

Se flere bilder her.

På den tid kom Jesus forbi tollboden; der så han en mann som het Matteus. Han sier til ham: «Følg meg.» Og mannen reiste seg og fulgte Jesus. (Matt 9, 9)

Stillingsannonsene i avisen nevner kvalifikasjoner som forventes av den ansatte. Kriteriene spiller en rolle for hvem som får jobben.

Matteus ville ikke hatt en sjanse på personalkontoret til et stort selskap. Han var skatteoppkrever, så han tilhørte et yrke som ikke hadde noe godt rykte i Israel på den tiden. Ansatte tollere jobbet sammen med den romerske okkupasjonsmakten og måtte sørge for at deres tollkontor også genererte inntekter til deres eget levebrød.

Matteus var vellykket i dette. Han kunne tross alt invitere Jesus og disiplene og mange av kollegene på middag. Men han var villig til å gi opp sin stilling. Han var klar til å reise seg umiddelbart og følge Jesus.

I likhet med kallet til de andre disiplene, tok ikke Jesus hensyn til Matteus’ spesielle kvalifikasjoner eller erfaring. Han var like kjær for ham som fiskerne fra sjøen.

Tollere og syndere visste at de ikke kunne forvente noe av seg selv. I motsetning til de selvrettferdige, stolte de på Guds nåde.

Har vi først skjønt at også vi må stole helt og holdent på Guds nåde, så er Kristus ikke langt unna oss!

Refleksjon over søndagens evangelium inkludert p. Henrys preken, evangelium Luk 16, 1-13
Les evangeliet her

I dagens evangelium hører vi om den uærlige forvalteren. Hvordan kan Jesus rose denne forvalteren?

Pave Frans uttrykker det slik:

«Brødre, søstre, la oss ikke sette vår lit til rikdom og la oss ikke frykte vår fattigdom, verken materiell eller menneskelig fattigdom. Jo mer vi er frie og enkle, små og ydmyke, jo mer veileder Den Hellige Ånd våre skritt og gjør oss til hovedpersoner i hans undre. Gi rom for Den Hellige Ånd!» (Preken 03.07.22)

Paven forklarer også sammenhengen mellom rikdom og gode relasjoner:

«Det er vakkert å bli rik, men rik i følge Gud! Gud er den rikeste av alle. Han er rik på medfølelse, på barmhjertighet. Hans rikdom utarmer ikke noen, skaper ikke krangel og splittelse. Det er en rikdom som elsker å gi, fordele, dele … Hvilken arv vil jeg etterlate? Penger i banken, materielle ting, eller glade mennesker rundt meg, gode gjerninger som ikke blir glemt, mennesker som jeg har hjulpet til å vokse og modnes? Måtte Vår Frue hjelpe oss å forstå hva livets sanne goder er, de som varer evig.” (Pave Frans under Angelus-bønnen 31.07.22)

I går feiret vi Festen for Korsets Opphøyelse. P. Ragnar bar et lite prosesjonskors inn i kirken som inneholdt en relikvie av Jesu kors. Han velsignet de fremmøtte med det.

Det var også kontaktklubben etter messen kl. 11. Som vanlig ble det deilig felles lunsj, laget av våre flinke filippinske damene. Caritas ville komme og ha en aktivitet etter lunsjen (det skjer vanligvis annenhver uke), i går var de dessverre forhindret. Men: en av damene (Mimi) trådte da til og oppfordret til å mosjonere – noe som ble gledelig tatt imot (se bilde). Selvsagt var det også tillat å være tilskuer.

Men hva egentlig er innholdet i denne festen for korsets opphøyelse?

Korset er et symbol for det å bli trofast til ens kall. Jesus kunne ha stukket av og unngått lidelsen, tortur og død. Han valgte å bli og ta imot denne forferdelige skjebnen.

Om natten i Getsemanes hage lå han ensomt på kne og bønnfalte Gud om å få slippe lidelsene. Han tilføyde: “Ikke som jeg vil, men som du vil, Abba!”. Under store åndelige kvaler kom han etterhvert til den frie beslutningen om å gå det imøte som han visste ville komme: rettsak, dom, tortur, korsfestelse. Jesus valgte av fri vilje det som hjalp ham til å fullføre hans guddommelige oppdrag.

Ved å si ja til sin skjebne som han ikke valgte selv og helst ville unngå, vant han tilbake sin egen frihet, sin verdighet, sin sjelefred, og han ble ikke redusert til å være kun et uskyldig offer.

Enda mer: Nettopp i denne frie viljen å gi sitt liv, lå og ligger den forløsende styrken av Jesu død.

Og hva betyr det for oss når vi møter en ublid skjebne, når vi møter korset?

Jesus sier til oss: “Ta opp ditt kors og følg meg!”

Pave Frans forklarer: Å følge Jesus betyr å bære sitt kors. Det vil si: å bære, som han, sine egne og også andres byrder, gjøre sitt liv til en gave, ikke en eiendom, bruke sitt liv for å etterligne Jesus og hans sjenerøse og barmhjertige kjærlighet til menneskene. Dette er avgjørelser som preger og krever hele vårt liv.»

Om å miste, å lete og å finne igjen – P. Ragnars preken siste søndag, Luk 15, 1-20
(les evangeliets tekst her)

Det hender jo iblant at vi mister noe. Når det har verdi, så begynner vi å lete.

Dagens evangelium handler om det å miste og finne. Jesus forteller tre historier. I første fortellingen er det én eneste av 100 sauer som går seg vill. Allikevel går gjeteren etter og lar de 99 tilbake. Den andre historien handler om en kvinne som eier ti sølvmynter. Hun mister én av dem. Kvinnen endevender huset for å finne igjen denne ene mynten.

Guds prioriteringer er annerledes. Guds tanker er ikke våre tanker. Det er vanskelig for oss å forstå.

Hvordan virker lignelsen om sauene på personlig nivå? Er vi virkelig blant de 99? Har vi alltid gjort alt riktig? Å følge Guds bud blir jo først vanskelig når det koster oss noe. Det kan være de gangene hvor vi ikke klarer å tilgi, ikke klarer å elske.

Jesus forteller oss hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Han gjør det veldig tydelig at vi både bør tilgi og elske – alltid. Det overgår våre evner – og Jesus vet det.

Vi er alle syndere, alle går vi oss vill. Skulle vi – til tross for denne kjensgjerning – allikevel regne oss blant de 99 sauene, så kan vi konkludere med at det åpenbart finnes noen som er en enda større synder enn vi selv er – og at til og med denne synderen blir lett etter, funnet og brakt hjem igjen.

Betryggende for oss! Og vi burde glede oss for vedkommende!