Author Archive: Helga

La deg fylle av Guds Ånd! Refleksjon over søndagens tekster (del 3)

Også dagens andre lesning fra Romerbrevet kan hjelpe oss med å finne sann hvile og dyp fred for kropp og sjel.

Paulus presenterer to ulike konsepter for vårt liv, det ene er styrt av den syndige naturen, det andre av Ånden.

‘Å leve etter den syndige naturen’ blir i denne oversettelsen til ‘å være selvopptatt’. Det sikter til mennesker som kun er opptatt av egne overfladiske behov, som tror at de kun kan være lykkelige når de står i midtpunktet og/eller de som har økonomisk suksess og kan kjøpe seg alt de vil ha.

Å følge slike mål i livet er ikke bare tvilsomt i etisk forstand, det er rett og slett veldig krevende fordi alt er avhengig av egen prestasjon og anstrengelse.

Den som lar seg lede av Guds Ånd derimot, vet at et lykkelig og sannferdig liv ikke kan oppnås av egne krefter. Det er en Guds gave! En gave fra Gud som aksepterer oss som sine barn og som elsker oss uten forbehold.

Og dette er da også budskapet av søndagens evangelium (se del 1 og 2 av denne miniserien).

Vil du altså slappe av, dra på ferie og unn deg noe fri tid for å la sjelen hvile.

Men vil du virkelig finne sann hvile, så ty ikke til egne anstrengelser og heller ikke til de fineste ferieprospektene. Ta heller imot Jesu invitasjon og la deg fylle av Hans ånd! Da vil Han gi deg den hvilen som du lengter etter og som setter deg fri.

^{Tankene er tatt fra p. Walter Mücksteins preken for siste søndag, bilder HHM}

Refleksjon over søndagens tekster (del 2)

I går så vi på Jesu invitasjon ‘å finne hvile hos ham’ og konsekvensene det har for vårt trosliv.

^{Bilde (HHM): St. Olav kirke på Avaldsnes, Karmøy, med den syv meter høye, frittstående bautastenen som kalles «Marias synål» (https://no.wikipedia.org/wiki/Jomfru_Marias_syn%C3%A5l)}

Refleksjon over søndagens evangelium: Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder; hos meg skal dere få hvile. (Del 1)

Sommerferie – den beste tiden av året, så tenker nok mange av oss. Vi kan legge bak oss all mas og stress fra skole, jobb og vår hverdag. Nå er tiden inne for å slappe av, nyte sol og varme, falle til ro. Vi trenger slike tider!

Søndagens tekster kan gi oss noen hint. I evangeliet sier Jesus: «Kom til meg, alle dere som sliter og bærer tunge byrder; hos meg skal dere få hvile.» Det høres nesten ut som en reklame for et feriested!

Hvilke byrder siktet Jesus til? Først og fremst var Jesu ord myntet på den jødiske loven med alle sine påbud som knapt noen kunne innfri. De som var innstilt til å følge loven til punkt og prikke, hadde mye stress med å ikke trå feil. Deres tankegang var: Hvis jeg trår feil, så synder jeg og da mister jeg Guds kjærlighet.

Denne byrden ønsket Jesus å ta fra dem. Det var hans oppdrag, derfor ble han menneske. Han ville opprette en ny pakt mellom Gud og menneskene som ikke lenger skulle avhenge av å følge loven, men som ville bero på en ubetinget kjærlighet. En kjærlighet som ikke var knyttet til noen krav eller betingelser.

For oss moderne mennesker er vanligvis forskrifter i Det gamle testamentet ikke noe som vi bryr oss så mye om. Men også vi kan være tynget av byrder som har med Kirken og vår personlige fromhetsliv å gjøre. Det har kommet en mengde nye bestemmelser, regler og vaner som igjen kan bli til åndelig mas.

Da er det velgjørende og livgivende å minne seg selv om at Gud, vår tro og vår spiritualitet ikke vil belaste oss, men sette oss fri!

^{Tekst: tanker fra p. Walter Mückstein. Bilde: Schloss Neuschwanstein, Bavaria, Tyskland (HHM).}

…inviterer til utstillingen: Male med jord og hjerte

I Laudato Si’ skriver Pave Frans:

«Verden er mer enn et problem som skal løses, den er et gledens mysterium som vi skal betrakte med glad lovprisning»

I samarbeid med St. Hallvard kirke på Tøyen i Oslo ønsker EWA-Norge velkommen til en utstilling som minner om skjønnheten i naturen og i barns egne uttrykk.

En av de malende jentene sier selv: «I maleriene våre er det et budskap: Se her, dette fins, ikke ødelegg det. Eller: Se, det var. Det fantes.»

Lørdag 1.juli kl. 13-17

Søndag 2.juli kl. 10-16

Adresse: Enerhauggata 4, 0651 Oslo

Det var det som Annet Vatikankonsil gjorde – til tross for store vanskeligheter. P. Ragnars preken siste søndag.

Vi mennesker er ikke så ulike hverandre som vi ofte gjerne ville ha det. Vi er preget av felles nevnere: Vi har samme lengsler, drømmer og bekymringer. La oss se på det siste, våre bekymringer. Vi spør: Hva hvis det og det skjer? Da trekker vi gjerne opp linjer til det verst tenkelige – i beste fall kommer vi kanskje på noe som ligger et sted i midten mellom det verste og det beste.

Dette gjelder bekymringer over oss selv eller andre. Tankene kan være bevisste eller ubevisste. Det som er felles: Vi fokuserer heller på bekymringer enn gleder. Hvorfor er det slik?

Denne generelle Kirkens holdning ble først forandret under Annet Vatikankonsil. Det er meget interessant å lese historiske beskrivelser hvordan utviklingen under konsilet artet seg. Kurien hadde lagt ned mye arbeid å utarbeide tekster som verdens biskoper skulle godkjenne under konsilet, helst uten forandre på noe. De skulle komme til Roma, undertegne, og reise tilbake til sine bispedømmer. Punktum.

Kurien ønsket sterkt til å beholde status quo, altså den eksisterende tilstanden. Det var ikke så lett for deltakerne å styre unna kuriens utkaster og å få i gang en åpen og diskursiv samtale som skulle føre til konsilets egne tekster. Men etter hvert lyktes de – hele prosessen tok tre år!