Autor Arkiv: Helga

St. Hallvard på tur mot syden

Se flere bilder av turen her

Onsdag 12. oktober kl. 9 dro en stor gruppe fra vår menighet, St. Olav menighet og til og med noen fra St. Johannes mengighet fra Tøyen til Fredrikstad. Der ble det feiret messe av St. Hallvards kapellan p. Henry (se bilde). Caritas ressurssenter hadde bidratt med personlig og finansiell støtte slik at turen kunne finne sted. Hjertelig takk!

På E6 sørover ble det bedt rosenkransen, ledet av p. Henry , som også intonerte sangene med hans fine røst – både i bussen og under messen. Vi takker St. Birgitta menighet for gjestfriheten!

Etterpå var vi sultne og bussen kjørte oss helt ned til kaia i Strömstad. Der spiste vi en deilig lunsj ved vannkanten – inkludert sang av bordbønn.

Så satte vi kursen nordover, men en stopp ved Strömstad shoppingsenter var etterlengtet av de fleste. De ble en aldri så liten handletur før vi kom oss tilbake på motorveien mot Oslo. Det var fornøyde katolikker som ruslet hjemover med fulle traller og kofferter og ikke minst hyggelige minner.

Ny film om pave Frans’ brev ‘Laudato Si’ – Et budskap for hele verden

På festdagen av den hellige Frans, 4. oktober, har det kommet en ny film om pave Frans’ viktige encyklika (som i filmen betegnes som et brev fra paven) Laudato Si som ligger fritt tilgjengelig på YouTube: https://theletterfilm.org/watch/

Bilde: et glimt fra filmen

Filmen er på engelsk. Alle dere som forstår språket, som måtte være interessert og som brenner for vårt miljø og klodens fremtid, er invitert til å ta en titt.

Paven mister ikke gløden til å oppfordre oss til å gjøre en innsats for vår planet. Han ber oss om å ikke bli motløse, fortvilte og lamslåtte.

I sitt budskap til verdens ungdommer formidler pave Frans følgende visdom:

«Hva får deg til å føle et behov for å reise deg og gå, for at du ikke ender opp med å stå stille? Mange mennesker – i kjølvannet av realiteter som pandemien, krigen, tvungen migrasjon, fattigdom, vold og klimakatastrofer – spør seg selv: Hvorfor skjer dette med meg? Hvorfor meg? Og hvorfor nå? Men det virkelige spørsmålet i livet er i stedet: FOR HVEM LEVER JEG?»

Pave Frans, Budskap til XXXVII Verdens Ungdomsdag 2022-2023

Alle kan bli helbredet ved Guds nåde

P. Henrys erfaringer med Jesu barmhjertighet – Festen for den hl. Faustyna Kowalska (1905-1938)

I dag var det mange samlet til messen kl. 11. P. Henry holdt en veldig personlig preken som tok utgangspunkt i Guds barmhjertighet og den hl. Faustyna Kowalskas visjon (se bilde fra kapellet i St. Hallvard nedenfor).

P. Henry hadde blitt bedt om å gi sykesalving til en alvorlig syk mann. Denne mannen hadde vært en drukkenbolt, voldelig og kranglet med naboene rundt omkring.

Nå lå han på dødsleie og p. Henry – etter å ha gitt mannen sykesalvingen – satte seg stille ned ved siden av senga. Han begynte å be rosenkransen. Mens han ba, døde mannen fredelig. Naboene ble glade fordi de nå kunne leve i fred. Og p. Henry tenkte ved seg selv: “Vi kan stole på Guds barmhjertighet. Alle kan bli frelst ved Guds nåde!”

Den hellige søster Faustyna har forstått at hennes oppgave var å forkynne den uuttømmelige barmhjertigheten av vår Gud. Hennes visjon av den oppstandne Jesus henger i dag i mange kirker verden over. Også hos oss. Pave Johannes Paul II helligkåret henne i året 2000 og kåret den andre søndagen etter påske til Barmhjertighetens Søndag.

Pave Frans minnet om Faustyna som barmhjertighetens apostel, da han åpnet året 2015 som Barmhjertighetens år.

Etter messen i dag ble det god mat og stemning under Kontaktklubben. Det var veldig mange som hadde funnet veien til menighetssalen. Vær obs på at det ikke blir vanlig Kontaktklubb neste onsdag. Vi reiser på tur til Fredrikstad og St. Birgitta kirke. Der blir det messe. Så krysser vi grensen og spiser en fin lunsj ved vannkanten i Strömstad sentrum. Deretter vender vi hjem, ikke uten å ha gitt en time til å handle noe godt i Strömstads butikker.

Turen er dessverre fullbooket. Men det blir nok flere anledninger til å bli med senere.

Hvordan kan vi være trofaste? – Hold ut!

Vår tro blir ofte utfordret. P. Andreas’ preken om søndagens tre lesninger

Alle tre lesninger denne søndagen handler om at vi ofte blir utfordret i vår tro. Profeten Habakuk (linken til lesningene) klager til Gud med kraftige ord. Han er dypt berørt av ulykke og vold han møter rundt omkring.

Og Habakuk får svar! Gud forteller ham at det ufeilbarlig blir frelse og rettferdighet for alle som holder ut. Habakuk skal minne om det, skrive det opp slik at det er lett leselig for alle. Gud ber om at vi er tålmodige og trofaste. Da vil vi vinne alt.

I andre lesning hører vi om Paulus som er i fengsel. Paulus ber Timoteus om å være utholdende i troen og minner ham om at han har mottatt den Hellige Ånd ved håndspåleggelse. Det har også vi, da vi ble konfirmert.

Det må vi ikke glemme! Ja, Paulus oppfordrer oss til å vekke nåden til live igjen når vi har blitt sløve – som Timoteus. Minnet om håndspåleggelsen skal styrke oss i vår tro og hjelpe oss til å holde ut.

I evangeliet forteller Jesus at “hvis vi hadde tro, om så bare som et sennepsfrø”, så hadde vi alt vi trengte. Det vokser nemlig noe stort av noe veldig lite – når det dyrkes. Tro må dyrkes, pleies, være i fokus av vår oppmerksomhet! Det er en nåde vi kan be Gud om.

Jesus forteller samtidig om slaven som kommer hjem fra sitt arbeid på marken, men får ikke mulighet til å hvile ut. Han må lage i stand kveldsmåltidet til sin Herre først, deretter får han selv lov til å spise. Hva er sammenhengen her? Jo, slaven gjør sine oppgaver – og det skal også vi: Gjør alt det som du er kalt til – ut av troen! Da vil du finne mening i livet.

Hvordan kan vi altså være trofaste? Hvor finner vi styrke og støtte? Her i messen! Vi styrker hverandre i troen, i livet, vi danner et fellesskap, en familie.

Kom til kirkekaffe! I dag og frem til neste søndag skal vi snakke om ‘den synodale vei’, diskutere med hverandre hvordan vi kan gjøre nettopp det: å være et levende fellesskap der vi styrker hverandre i troen og ellers i livet!

Den fattige Lasarus og den rike mannen

P. Ragnars preken om siste søndagens evangelium, Luk 16, 19-31 (les her)

Som søndagen før (Hva er det viktigste i livet?) handler denne søndagens evangelium om materiell og åndelig rikdom. Perspektivet i dag er litt annerledes.

Vi hører om to menn, en rik og en fattig. Det er den fattige som har et navn: Lasarus. Lasarus betyr: Gud er min hjelp.

Jesu fortelling har en brå slutt – og det finnes ingen forklaring. Kanskje er det ikke nødvendig?

Fortellingen er egentlig lett å forstå: Den rike ser ikke den fattige Lasarus. Vi snakker om en unnlatelsessynd, en blindhet på hvordan de rundt oss har det. Vi burde ha sett, så klart, men vi overser dem.

Jesus kjemper mot fattigdom og lidelse. Det er en viktig del av hans misjon. Han prøver å fortelle oss om og om igjen at vår verdighet ikke er avhengig av rikdom eller status.

Vi er elsket fordi vi er Guds barn.

Og denne glade budskap skal vi fortelle videre. Til alle rundt oss. Den hellige Fransiskus av Assisi har lært sine medbrødre hvordan det skal gjøres: “Om nødvendig bruk ord.”

Vår og andre menneskers verdighet krever at vi ser – og at vi hjelper der det trengs. Med de åndelige og verdslige midler vi har til rådighet. Slik skal vi være misjonærer på. Der hvor vi er og som vi er.

La oss vise omsorg!