Vi må ikke tro at våre små handlinger for miljøet ikke vil forandre verden. De kommer samfunnet til gode, for de bærer frukt utover de vi kan konstatere, og fremkaller en godhet som har en tendens til å spre seg, selv om vi ikke ser det.
Videre vil utviklingen av en slik adferd gi oss tilbake følelsen av vår egen verdighet, gi oss større dybde i tilværelsen og erfaring av at livet på jorden er verdt til å leve (LS 212).
Små daglige handlinger som bidrar umiddelbart til å forbedre miljøet
En god miljøutdannelse bør føre til at det utvikles gode vaner. Kun ved å pleie sunne dyder vil et uegennyttig økologisk engasjement være mulig. En person som har råd til å bruke og forbruke mer, men som på regulær basis setter varmen ned og tar på seg mer klær, er et eksempel på de overbevisninger og holdninger som hjelper til å verne om miljøet.
Det er noe opphøyet over forpliktelsen til å ta vare på skaperverket gjennom små daglige handlinger, og det er godt å se hvordan utdannelsen kan bidra til en reell endring i livsstil.
Oppdragelsen til miljøansvarlighet kan fremme handlemåter som har umiddelbar og betydelig innflytelse på miljøet, – som å unngå bruk av plast og papir, – redusere vannforbruket, – søppelsortering, – bare å lage så mye mat som kan spises opp, – vise omsorg for andre levende vesener, – benytte offentlig kommunikasjon eller dele fremkomstmiddel med andre, – plante trær, – slå av unødig lys.
Alt dette viser en generøs og verdig kreativitet som bringer frem det beste i mennesker. Å bruke noe på ny heller enn å kvitte seg med det, kan – når beveggrunnene er gode – være en kjærlighetshandling og uttrykk for vår egen verdighet (LS 211).
Miljøutdanningen har utvidet sine siktemål. Mens den til å begynne med hovedsakelig var opptatt av vitenskapelig informasjon, bevisstgjøring og å unngå miljøfarer, inneholder den nå en kritikk av modernitetens myter (individualisme, ubegrenset fremskritt, konkurranse, konsumisme, uregulerte marked), basert på en instrumentell rasjonalitet.
Miljøutdanningen søker også å gjenopprette ulike nivåer av økologisk likevekt: – den indre med seg selv, – den solidariske med den andre, – den naturlige med alle levende vesener – og den åndelige med Gud.
Miljøutdannelse burde forberede oss på dette spranget i retning av mysteriet, som gir en økologisk etikk dens dypeste mening. Det trengs oppdragere som evner å utvikle pedagogiske veier til en økologisk etikk, og slik hjelper til virkelig å vokse i solidaritet, ansvarlighet og medfølende omsorg.
Om å øve inn nye vaner – et viktig bidrag særlig nå i Skaperverkets tid
Bevisstheten om alvoret i dagens kulturelle og økologiske krise må komme til uttrykk i nye vaner. Mange mennesker vet at dagens fremskritt og den rene opphopning av ting og fornøyelser ikke er nok for å gi mening og glede til menneskehjertet, men de føler seg ute av stand til å oppgi det markedet setter foran dem.
I de landene som skulle gjøre de største endringer i konsumvanene, har unge mennesker en ny økologisk sensitivitet og en generøs innstilling, og noen av dem kjemper en beundringsverdig kamp for miljøvern, men de er vokst opp i en kontekst av et ekstraordinært høyt konsum som gjør utviklingen av andre vaner vanskelig. Derfor stå vi foran en oppdragelsesutfordring (LS 209).
Det er alltid mulig på ny å utvikle evnen til å gå ut av seg selv for å møte den andre.
Hvis vi ikke gjør det, vil andre skapninger ikke bli anerkjent for sin sanne verdi; vi bryr oss ikke om å ta vare på ting for andres skyld; vi er ute av stand til å sette grenser for oss selv og avhjelpe andres lidelse eller ødeleggelser av omgivelsene.
Denne grunnleggende holdningen å overvinne seg selv, og avvisningen av enhver form for selvsentrerthet og selvopptatthet, er roten som gjør det mulig å ta vare på våre brødre og søstre og på miljøet.
Det er også disse holdningene som frembringer den moralske reaksjonen å vurdere virkningene av alle våre handlinger og personlige avgjørelser på verden omkring oss.
Hvis vi kan overvinne individualismen, vil vi også være i stand til å utvikle en alternativ livsstil og fremkalle betydelige endringer i samfunnet. (LS 208)
