Våre demoner – hvem er de og hvordan kan vi frigjøres fra dem?
Jesus driver ut mange onde ånder. Noen tanker til gårsdagens evangelium.
Det nye kirkeåret begynte for over en måned siden, vi befinner oss nå i år B. I liturgien har vi fokus på Markusevangeliet. Som p. Andreas forklarte i sin preken på siste søndag, markerer Jesu dåp begynnelsen av hans offentlige virke. I dagens evangelium hører vi at Jesu virke er preget av forkynnelse og helbredelse. Det blir nevnt flere ganger at han driver ut demonene. Markus skriver: «Demonene visste hvem han var.»
Det er oppsiktsvekkende at nettopp demonene kjenner Jesus. I motsetning til de mange menneskene som møter Jesus, og ofte nok også i motsetning til Jesu egne disipler, vet demonene åpenbart nøyaktig hvem de har med å gjøre.
Og de liker ikke Jesu agenda som preges av forandring. Jesu første ord i Markusevangeliet er: «Vend om og tro på evangeliet!» Det betyr: Forandre deres måter å tenke på, ta en annen blikkvinkel på det som er og skjer. Forlat de gamle baner, let etter nye veier. Alt dette i lyset av evangeliet. Jesus presiserer at vi skal vende om «fordi Guds rike er nær og tiden er inne.» Det gjelder å handle nå, i dette øyeblikket.
Demonene er de motstridende kreftene som okkuperer og besetter oss, livsløgner som forvrenger vår oppfatning og lammer vår dømmekraft, krefter som tåkelegger våre tanker og handlinger, forstyrrer vår indre balanse og hindrer oss i å åpne opp for hverandre.
Demonene kjenner Jesus bedre enn vi kjenner ham (og oss selv). Og de vil at alt skal forbli slik det er. Demoner er treghetskrefter. Hvis de får viljen sin, endres ingenting.
Der demoner hersker, forblir vi i våre gamle fordommer og avhengigheter resten av livet. Og alt som frigjør oss fra dem, enten kjærlighet, medlidenhet, tilgivelse, barmhjertighet, bønn, samtale, fellesskap, sykdom, terapi,… bærer alltid preg av Den Hellige Ånds virke i våre liv.
Bilde: Detalj av en lettner fra middelalderen, Wikimedia Commons, Kleon3
