Nyheter

Håp og handle med skaperverket. Utdrag fra pave Frans’ budskap, del 3: HANDLE

Ukontrollert makt frembringer uhyrer og vender seg mot oss selv. Derfor er det i dag presserende nødvendig å sette etiske grenser for utviklingen av kunstig intelligens, som med sin beregnings- og simuleringskapasitet vil kunne brukes til å rå over mennesket og naturen i stedet for å brukes til tjeneste for fred og helhetlig utvikling.

Lydighet mot kjærlighetens Ånd endrer menneskets grunnholdning radikalt: fra å være «plyndrer» til å bli «gartner» for hagen. Jorden er betrodd mennesket, men tilhører stadig Gud (jf. 3 Mos 25,23).

Bevaring av skaperverket er altså ikke bare et etisk spørsmål, men også et i høyeste grad teologisk spørsmål.

Å håpe og handle med skaperverket betyr da altså å leve ut en inkarnert tro, en tro som vet å ta del i andres lidelser og forhåpninger og sammen med dem vente på den legemlige oppstandelse som de troende på forhånd er bestemt for i Kristus Herren.

Ved troen og dåpen begynner et liv i Ånden for den troende. Et liv som blir til en kjærlighetssang for Gud, for menneskeheten, med og for skaperverket, og som har sin fylde i hellighet.

Håp og handle med skaperverket. Utdrag fra pave Frans’ budskap, del 2: HÅP

Det kristne håp skuffer ikke, men heller ikke bedrar det.

Hele kosmos og alle skapninger sukker og lengter «utålmodig» etter at den nåværende tilstanden skal bli overvunnet og den opprinnelige gjenopprettet: for frigjøring av mennesket innebærer faktisk også frigjøring av alle andre skapninger, som på grunn av sin samhørighet med mennesket kom under slaveåket.

Menneskets frelse i Kristus er et sikkert håp også for skaperverket, for «også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten» (Rom 8,21). Så forløsningen i Kristus gjør det mulig å se med håp på den samhørighet som binder menneskene og alle andre skapninger sammen.

I den håpefulle og utholdende forventningen om Jesu gjenkomst i herlighet holder Den hellige ånd hele fellesskapet av troende årvåkent, og han rettleder det stadig, han kaller det til å vende om i sin livsstil, slik at det kan stå imot menneskenes miljønedbrytning og oppvise den form for sosial kritikk som framfor alt går ut på å vise at endring er mulig.

Denne omvendelsen består i å gå fra arrogansen hos dem som ønsker å herske over andre og over naturen – som reduseres til et manipulerbart objekt – til ydmykheten hos dem som har omsorg for andre og for skaperverket.

Håp og handle med skaperverket. Utdrag fra pave Frans’ budskap, del 1: TRO

«Håp og handle med skaperverket!» Det henspiller til Paulus’ brev til romerne 8,19–25: Apostelen er i ferd med å klargjøre hva et liv i Ånden er, og han konsentrerer seg om det sikre håp om frelse ved tro, noe som innebærer nytt liv i Kristus.

Men noe annet må det stilles spørsmål ved: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk 18,8). Ja, troen er en gave, en frukt av Åndens nærvær i oss, men den er også en oppgave, som skal utføres i frihet og i lydighet mot Jesu kjærlighetsbud. Det gjelder å vitne om det salige håp. Hvor? Når? Hvordan? Midt oppe i den menneskelige lidelse.

Kristen frelse går virkelig inn i verdens lidelse, som ikke rammer bare menneskene, men hele universet, naturen, menneskets oikos, dets livsmiljø. Kristen frelse omfatter skaperverket som et «jordisk paradis», moder jord, som er ment å være et gledens sted og et løfte om lykksalighet for alle. Kristen optimisme bygger på et levende håp: Den vet at alt beveger seg mot Guds herlighet, mot den definitive fullbyrdelse i hans fred, mot den legemlige oppstandelse i rettferdighet, «fra herlighet til herlighet». Men inntil videre har vi smerte og lidelse til felles.

^{Bilde: VaticanNews, ANSA}

En tid for å love og ta vare på Guds skaperverk. 1. september til 4. oktober

Søndag 1. september: Dette er Verdensbønnedagen for skaperverket.

Treenige Gud, Skaper av alt,

Vi priser deg for din godhet, synlig i mangfoldet som du har skapt,
noe som gjør oss til en kosmisk familie som bor i et felles hjem.

Gjennom denne jorden som du skapte, opplever vi kjærlighet og næring,
hjem og beskyttelse.

Vi innrømmer at vi ikke forholder oss til jorden som en omsorgsfull gave fra deg, vår Skaper.

Vår egoisme, grådighet, omsorgssvikt og overgrep har forårsaket klimakrise, tap av biologisk mangfold, menneskelig lidelse samt lidelse for alle våre medskapninger.

Vi tilstår at vi har unnlatt å lytte til vår jords stønner, stønnene fra alle skapninger, og stønnene fra håpets og rettferdighetens Ånd som bor i oss.

Måtte din Skaperånd hjelpe oss i vår svakhet, så at vi kan kjenne Kristi forløsende kraft og håpet som finnes i ham.

Måtte Åndens stønnene føde i oss viljen til å tjene deg trofast, slik at vi kan høre og helbrede skapelsen, slik at vi kan håpe og handle sammen med skaperverket, så førstegrøden av håp kan blomstre.

Kjærlige og skapende Gud, vi ber om at du vil gjøre oss følsomme for disse stønnene og gjøre oss i stand til å ha den samme medfølelsen som Jesus, Vår Herre, som forløser oss.

Gi oss en ny visjon om vårt forhold til jorden, og vårt forhold til hverandre som skapninger laget i ditt bilde.
Dette ber vi om i navnet til Han som kom for å forkynne den gode nyheten til hele skapelsen, Jesus Kristus. Amen