Jesus har kommet for å frelse meg og deg! P. Ragnars preken på Palmesøndag
I dag ble det lest hele lidelseshistorien – i pennen av Matteus (siden vi befinner oss i år A). På Langfredag vil vi høre lidelseshistorien igjen, da fra Johannes-evangeliet. Hvorfor er det så viktig å høre om Jesu lidelse og død – to ganger i den Stille Uke? Vel, også vi møter eller kommer til å møte lidelse og død. Da er det kanskje godt å vite, hvordan Jesus har tatt imot disse påkjenninger, hvilke valg han tok og hvordan han har gått gjennom de tunge tider.
Palmesøndag begynner med at vi minnes Jesu inntog til Jerusalem. Denne gang hørtes hosianna-rop, og glade folk, som viftet med palmegrener, stod ved veikanten. Men Jesus visste hva som skulle komme snart. Han hadde tatt et bevisst valg. Han trakk seg ikke unna, men tok opp konfrontasjonen med sine fiender, de makthavende i religion og stat. De som følte, at deres maktposisjon var truet ved Jesu person og lære.
Valget om å ikke flykte fra denne situasjonen, ble forberedt gjennom hele Jesu liv. Jesus var ikke den Messias som folk flest ventet på. De som ønsket ham velkommen, var enkle mennesker, lavest på rangstigen. De kunne se at Jesus hadde kommet for å hjelpe dem i sin nød og trengsel. At Jesus ville sette dem fri – frelse dem.
De fattige og enkle hilste ham velkommen. Gjennom Jesus fikk de verdighet og frelse. Det er de som kunne se med tro og håp, generasjon etter generasjon. De så i Jesu Kristi person fullendelsen av alt, hele verden, hele universet.
Ved å ankomme Jerusalem på en enkel måte, ridende på et esel, fortalte Jesus hva slags Messias han er. Et esel er et fredens dyr, det brukes ikke på krigstokt.
Hvem hadde Jesus kommet for: de syke og fattige, de som lider under urettferdighet, de sørgende, de som blir marginalisert og undertrykt. Han hadde kommet for å frelse.
Palmesøndag er en gledens dag. Jesus har kommet for å frelse deg og meg!
