Liturgiens uvante rosafarge forteller at adventstiden har kommet halvveis – p. Ragnars preken på 3. søndag i advent
Gaudete-søndagen, som markerer at adventstiden har kommet omtrent halvveis, blir fremhevet gjennom fargen rosa. Det er en blanding av adventsfargen lilla og julens hvitt. Julen kaster sine stråler inn i våre liv – allerede nå.
Advent er forventningens tid! Da passer det godt med lesningene fra denne søndagen i advent. De handler nemlig om frihet og glede. Herren skal komme, det betyr glede. Og vi blir frelst. Det betyr frihet. Vi kan leve som glade og frie mennesker. Dette er adventstidens budskap.
I evangeliet hører vi om Johannes Døperen som sitter fengslet. Han hadde hørt hva Jesus gjorde og sender derfor sine disipler for å spørre Jesus: «Er du den som skal komme? Eller skal vi vent på en annen?» (Matt 11,3)
Jesus gir ikke et direkte svar. Isteden henviser han til alt det som skjer, til tegnene som er synlig for alle: «Blinde ser og lamme går, spedalske blir renset og døve får høre, døde oppstår, og Det Glade Budskap forkynnes for de fattige.»
Johannes sitter i fengslet og kan ikke gjøre noe annet enn å vente på det som vil skje. Så klart at det dukker opp spørsmål. I adventstiden venter vi på Jesu Kristi annet komme. Mens de første kristne ennå trodde at dette ville skje i deres levetid, vet vi nå etter mer enn 2000 år at Gud ville ha det annerledes. Siden da venter generasjon etter generasjon – i det uendelige, så virker det på oss i dag.
Det passer ikke inn i vår tid. Vi er vant til at alt skje på et blunk. Hvis ikke, blir vi utålmodige. Vi venter på bussen, på toget, vi venter på at strømprisene vil falle, vi venter på halv skatt i desember. Men: vi må lære oss å vente på det som virkelig teller. Og vi må ikke sprer oss ad mens vi venter. Dette er kunsten som vi kan øve oss i i adventstiden. Denne øvelsestid er sannelig ikke bortkastet!
Advent er motgift mot utålmodighet og distraksjoner. Adventstiden minner oss om hva alle de forberedelsene, som vi så ivrig er opptatt med, egentlig handler om. Advent ligner en pilegrimsvei.
Det handler om ikke å miste håpet, ikke å miste troen på denne lange veien. Troen må vises i konkret handling. Gå på besøk, hjelp dem som er i nød, be om forsoning. Bruk tid og penger – ikke bare det du har til overs.
Vi bør gi oss selv. Vi bør leve som søstre og brødre. Det vil si: vi bør føre et liv i Guds nåde. Da er det ikke rom for utålmodighet og distraksjon.
Måtte Gud gi oss kraft og mot. Da er det Gaudete – alltid!
Bilder fra søndgens høymesse. Nederst. En nybakt katolikk blir tatt opp i kirkens fulle fellesskap. Gaudete!