Det er vår oppgave, den må ikke bagatelliseres! P. Ragnars preken på 2. søndag i advent.
I dag passer det godt med evangeliet om Johannes Døperen fordi vi har voksendåp. Evangelisten Markus begynner sitt evangelium med nettopp Johannes.
Evangelisten lar oss ikke vite noe om Jesu eller Johannes’ barndom og oppvekst. Markus begynner med noen korte setninger om hvem Johannes og Jesus er og hva de gjør.
Begge to er fattige og ydmyke. Og disse kvalitetene er viktige også for oss når vi prøver å bygge opp en god relasjon til Gud. Adventstiden er en viktig og passende tid til dette, men selvsagt ikke utelukkende.
I advent forbereder vi oss ikke bare å feire Jesu fødsel for 2000 år siden, vi forbereder oss til Jesu annet komme. Forberedelsen inkluderer bønn, faste og almisser. Da er fokuset på noe helt annet enn det frenetiske konsumet som råder rundt omkring oss i disse tider.
Den viktigste natten i verdenshistorien blir dannet om til en matorgie med levende lys. Vil vi ha det slik?
Vi bør be mer, håpe mer, gi mer og være mer. Vi er Guds redskaper. Johannes oppfordrer de som lytter til ham: Gjør veien klar!
Det er vår oppgave, og den må ikke bagatelliseres.
Vi selv kan være en røst som roper i ødemarken. Vi må aldri gi opp, også når det er få som vil lytte til oss.
Advent, en tid til forberedelse og omvendelse. I lesningen hører vi en klar tale fra profeten Jesaja. Trøst mitt folk! Rydd vei for Herren! Rop med kraftig røst, du Sions gledesbud! Vær ikke redd!
Det begynner her, med deg og meg. La oss være villige til å leve i Guds kjærlighet. Måtte den alltid være kilden til alt i våre liv.
