I sin preken tok p. Ragnar utgangspunkt i de flotte messetekstene fra Jesus Sirach (Sir 24,1-2.2a.2b.12-16), Brevet til Efeserne (Ef 1,3-6.15-18) og Johannesevangeliet, selveste prologen som vi også har hørt på første juledag og nyttårsaften (Joh 1,1-18). Alle disse lesningene handler om to ting, påpekte sognepresten: Gud har tatt bolig iblant oss og vi er Guds barn. Disse to trossannhetene er så store, så ubegripelige, så gledelige og underbare at vi trenger nok hele våre liv å ta de innover oss! Vi kan ta del i Guds liv, ropte sognepresten, Gud elsker oss betingelsesløst. Kom og ta del i denne fantastiske arven!
Ordet ble kjød, det feires i messen. Vi har mulighet til å røre ved Gud, håndgripelig, og Gud kan røre oss. Gud er legemlig til stede i Jesus’ synlige tilstedeværende nærvær.
Forvandlingen skjer i enhver av oss. Vi får en ny verdighet som Guds barn. Vi er ikke verdig Guds gave, vi er ikke perfekte. Derfor må våre hjerter åpnes – som Paulus sier i sitt brev til Efeserne. Disse ordene er så flotte at det bare må gjentas: Måtte våre øyne fylles med lys slik at vi kan forstå hvilket håp Gud har kalt oss til! Det var p. Ragnars nyttårsønske for oss alle.
6. januar feirer vi Herrens Åpenbaring, julefeiringen i Den ortodokse kirken og folkelig kalt den Hellige Tre Kongers-festen. I kirken stod de tre konger en stund langt unna julekrybben under juletreet på den andre siden av alteret. Søndag 4. januar har de flyttet seg foran alteret og 6. januar har de ankommet krybben og kan overrekke sine gaver, gull, røkelse og myrra.
Søndagen etter, i år på 10. januar, feires festen for Herrens Dåp. Da blir juletiden avsluttet men krybben får stå i år til 2. februar, Maria Lysmesse. Denne dagen markerte før i tiden slutten av juletiden. La oss derfor benytte sjansen til å besøke krybben – i kirken eller våre hjem, se barnet, la det synke ned i våre hjerter at vi er så høyt elsket av Gud at ‘Gud sendte sin sønn til verden for at verden skulle bli frelst ved ham (Joh 3,17).