Mini-retrett i St. Hallvard, ledet av sr. Marit Brinkmann
De to siste tirsdagene var det samling etter kveldsmessen i menighetssalen. Der ledet St. Josephsøster Marit Brinkmann en liten retrett for dem som ville gjøre noe ekstra under fastetiden.
Sr. Marit fortalte litt generelt om bønn, hva slags måter det finnes å be på, hvilke tradisjoner i kristendommen har utviklet, og hvilke erfaringer hun har fra et langt bønneliv og som åndelig veileder i mer enn 30 år.
Sr. Marit fortalte også noe om retrettvirksomheten hos Josephsøstrene på Grefsen. Alle som ønsker noen stille dager i bønn, er velkomne der (se søstrenes hjemmeside https://www.stjoseph.no/).
Gruppen ble også gitt noen øvelser, til og med hjemmelekse. Den siste bestod i å be det ‘ignatianske tilbakeblikket’ om kvelden, også kalt ‘kjærlig oppmerksomhet’. Den går ut på at man ser i stillhet tilbake på dagen som var, med takknemlighet og åpenhet for Gud. Det man fokusserer på, er hvor og hvordan Gud har vist seg denne dagen.
Øvelsene som ble introdusert, gikk ut på å se etter ens dypeste lengsel. Da ble det 5-10 min stillhet i gruppen mens deltakerne ble sittende på stolen og lukket øynene mens de ba. Neste spørsmål var: Hva tror du Gud lengter etter for ditt liv? Igjen ble det stillhet og tid til ettertanke og bønn. Et annet viktig spørsmål: Hva er ditt Gudsbilde? Hvem er Gud for deg? Det ble en fin erfaring å sitte sammen i bønn og reflektere og meditere over disse spørsmålene.
En bønn som beror på forestillingsevnen, kalles i den kristne tradisjonen for katafatisk bønn. I del to av retretten ble det så lagt vekt på den såkalte apofatiske bønnen. Den er mer kontemplativt, vil si at man ikke fremkaller forestillingsevne, men prøver å sitte i stillhet uten tanker og emosjoner, fokuset rettet mot Gud. Sr. Marit innledet i Jesus-bønnen, der man gjentar i samsvar med pusten ordene Jesus (pust ut) Kristus (pust inn).
P. Henry deltok den siste kvelden og fikk anledning til å takke sr. Marit behørlig. Hun var lenge ansatt her i St. Hallvard, men det er nå en god del år siden (fra 1974-1992 – hvis min hukommelse ikke svikter) og det er ikke alle som husker henne fra denne tiden.
Tusen takk, sr. Marit, for to velgjørende kvelder!