Refleksjon over dagens lesning 23,1–4.19;24,1–8.62–6 – Han ble glad i henne
Sara ble 127 år gammel; det var hennes levetid. Sara døde i Kirjat Arba, det er Hebron, i Kanaan. Da gikk Abraham inn og sørget og gråt over Sara. … Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alle måter. Da sa Abraham til den eldste trellen i huset, som styrte med alt det han eide: «Legg hånden din under hoften min, så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke tar en hustru til min sønn blant døtrene til kananeerne som jeg bor sammen med. Men til mitt eget land og folk skal du dra og hente en hustru til Isak, min sønn.» … Ved kveldstid tok Isak en tur ut på marken. Da han så opp, ble han med ett vár noen kameler som kom. Og da Rebekka så opp, fikk hun øye på Isak. Straks gled hun ned fra kamelen og spurte trellen: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Trellen svarte: «Det er min husbond.» Da tok hun sløret og dekket ansiktet. Trellen fortalte nå Isak alt det han hadde utrettet. Så førte Isak Rebekka inn i teltet til Sara, sin mor. Han tok henne til hustru, og han ble glad i henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor. (1 Mos 23,1-2; 24,1-4,63-67)
I lesningen hører vi først at Sara, kona til Abraham og mor til Isak, dør. Abraham gravlegger henne og sender så sin betrodde tjener til sine slektninger i Harran i Arameerlandet for å hente en kone til Isak. Den bibelske tradisjonen tro er et ekteskap en kontrakt. Foreldrene velger partnere til barna. I vår vestlige kultur er det ikke lenger tenkelig, men denne form for ‘tvangsekteskap’ har altså en lang tradisjon. Det finnes fortsatt kulturer på vår klode hvor denne skikken opprettholdes.
For Abraham er det viktig at Isaks kone tror på den samme, ene Gud. Denne troen skulle danne god grobunn for deres kjærlighet. Rebekka og Isak har ikke mulighet til å bli kjent med hverandre før de inngår ekteskapet. De kan ikke finne ut om de ‘passer’ til hverandre. Men, så heter det i Bibelen, Isak blir glad i Rebekka. Og det ser ut som om Rebekka også ble glad i Isak. Å være glad i hverandre er basisen for et godt ekteskap: å akseptere den andre som den er med de sterke og svake sidene. Uansett kan ekteskap ikke ‘prøves’, det må våges og leves. Gud velsigner ekteskapet fordi han ønsker at menneskene lykkelig kan leve kjærligheten.