Et lite troskurs – del 1
Forestillingen om Gud som treenighet er grunnlaget for all kristen tanke, og likevel har den aldri vært det – ikke sant? Våre dualistiske sinn har stort sett skrinlagt det hele fordi vi rett og slett ikke kunne forstå det.
De fleste kristne fornekter ikke bevisst Treenigheten, men som Karl Rahner (1904–1984) skrev: «Vi må være villige til å innrømme at dersom Treenighetslæren måtte droppes som falsk, kan hoveddelen av religiøs litteratur godt forbli praktisk talt uendret.» [1] For en trist uttalelse om vår grunnleggende forståelse av Gud!
Treenigheten åpenbarer Gud mer som et verb enn et substantiv, men vi snakker sjelden om Gud på den måten, verken i vår forkynnelse eller våre bønner. Gud er tre «relasjoner», noe som i seg selv går langt utover forestillingsevnen av de fleste troende.
Likevel åpner denne definisjonen opp for en ærlig forestilling om Gud som mysterium som aldri kan forstås fullt ut med vårt rasjonelle sinn. Gud er dynamisk – et verb i stedet for et statisk navn. Gud er selve ‘Å-være-i-relasjon’ og aldri en isolert guddom som kan fanges av våre tankemønstre.
Å være i relasjon, dette temaet dukket også opp i p. Ragnars preken på siste søndag (se innlegg fra 26.02.22). Gud er i seg selv et bilde for relasjon og Jesus har vist oss hvordan man som menneske kan leve i og med denne relasjonen.
Ser vi på bildet ovenfor, så er det en ledig plass ved bordet. Denne plassen er din! Lar vi oss inlemme i dette Guds mysterium, i denne guddommelige relasjonen som flyter over av kjærlighet, barmhjertighet og miskunn!
Tankene er inspirert av cac.org, bilde: Treenighetsikonet av Andrej Rublev (ca 1411)