Det er ikke nok at enkeltpersoner forbedrer seg for å finne en løsning på den ekstremt komplekse situasjonen vår verden står overfor i dag. Isolerte individer kan miste evnen og friheten til å overvinne den instrumentelle fornufts logikk, for til slutt å være utlevert til en konsumisme uten etikk og uten sosial eller miljømessig dimensjon.

Sosiale problemer må møtes med felles nettverk, ikke bare summen av individuelle gode gjerninger.

“De krav dette arbeidet stiller, er så uendelig store at de ikke kan besvares ved individuelle intitiativer alene eller en sammenslutning av slike. Det kreves en samling av krefter og en forening av ytelser vokst frem av en helt annen holdning.” (Romano Guardini)

Den økologiske omvendelsen som er nødvendig for å skape varig forandring, er også fellesskapets omvendelse.

(LS 219)

Vi minner om den hellige Frans av Assis som forbilde for å forstå at et sunt forhold til skapningen er en dimensjon ved menneskets fullstendige omvendelse, som inneholder innrømmelsen av egne feil, synder, laster og forsømmelser – og dyp anger og forandring innenfra.

Australias biskoper snakket om viktigheten av en slik omvendelse for å forsone seg med skapningen: “For å realisere en slik forsoning, må vi granske våre liv og innrømme de måtene vi har skadet Guds skaperverk gjennom våre handlinger og ved å unnlate å handle. Vi trenger å erfare en omvendelse, en hjertets forandring.” (LS 218)

Den kristne spiritualitetens store rikdom, akkumulert som den er gjennom 20 århundrers erfaringer gjort personlig og i fellesskap, er et verdifullt bidrag til menneskehetens fornyelse.

Jeg vil gjerne gi kristne noen forslag til en økologisk spiritualitet som springer ut av vår tro, for det Evangeliet lærer oss, har konsekvenser for vår måte å tenke, føle og leve.

Det handler ikke så mye om ideer, men fremfor alt om motvasjonene som følger av spiritualiteten og som fremmer en lidenskap for å verne om verden.