Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
Tradisjonen tro ønsker menigheten å invitere menighetens 4-åringer til å komme og motta gratis barnebibel. Barn som ikke har fått en slik bibel tidligere, kan få i år, selv om de er 5 eller 6 år gamle.
Bibelen deles ut søndag 5. november:
Hva er en lignelse? En lignelse kan være en sammenligning, et billedlig uttrykk, noe som tjener å anskueliggjøre en tanke. Jesu lignelser har ofte et skjult budskap.
Budskapet i dagens lignelse er tydelig: Alt er klart til bryllupsfest, men de inviterte vil ikke komme. Da velger Gud å invitere alle andre. For en overraskelse! De som ikke var del av det gode selskap, har plutselig mulighet til å gå på fest!
Vi, som er samlet her i dag, opplever nettopp det. Vi samles rundt alteret og får den mest kostbare gaven som finnes. Jesu legeme og blod. Helt gratis.
Dog forsikt, i lignelsen finnes det et ‘men’: Vi må ta på de riktige klær. Vi må ta på nye klær. Hvis ikke, så blir det straff. I Jesu lignelsen var det en mann som ikke hadde tatt på seg finstasen. Og det blir en hard straff. For våre ører høres straffen for strengt ut. Verten befaler sine tjenere: ‘Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket, der de skal gråte og hulke bittert.’ Hvordan kan verten være så ubarmhjertig? Hva, for eksempel, hvis denne gjesten ikke hadde pengene for å kjøpe seg fine klær eller tid til å gå hjem og kle seg om?
De som hørte lignelsen denne gang, forstod budskapet med en gang. Fordi på den tid var det vertens ansvar å skaffe de riktige klær. Den ene gjesten har sagt nei til de nye klær. Hvorfor? Det var jo bare å ta de imot, ta de på! Det finnes ingen unnskyldning for mannen, derfor tier han også da han blir spurt.
Det finnes ingen unnskyldning for ikke å ta imot Guds kjærlighet og barmhjertighet.
Vi alle er invitert. Maten er i enkleste laget, brød og vin. Men disse veldig enkle gavene forvandles til Jesu legeme og blod. Det handler ikke om en prestasjon, det er en gave. Paulus skriver at han har holdt ut fordi Gud ga ham akkurat det han trengte.
Det får også vi. Ingen heftelser, ingen betingelser! La oss be om at vi sier ja og at vi passer på at ingen faller utenfor!
Terrorisme og ekstremisme er ikke veien!
Terrorisme og ekstremisme bidrar ikke til å finne en løsning på konflikten mellom israelere og palestinere, men gir næring til hat, vold og hevnlyst, og fører bare til lidelse for begge parter. Midtøsten trenger en fred bygget på dialog og brorskapets mot.
Pave Frans, oktober 2023
Foto: CNS/Lola Gomez
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
I går var det igjen duket for en handletur hos Söta Bror. Kombinert med et kulturelt og kulinarisk innslag på UNESCOs verdensarvs-området på Tanum.
Den temmelig lange turen sørover ble til dels brukt til å be rosenkrans, det var mulighet til en liten power-napp eller til en hyggelig prat med naboen i en velfylt buss.
Helleristningene i Tanum ligger sør for Strömstad. De er et fantastisk eksempel og et vitnesbyrd på europeisk kunst fra bronsealderen (ca. 1500-500 år før Kristus). De skildrer også livet på denne tid. På Vitlycke-feltet finnes en svær steintavle på mer enn 20 meters lengde med mer enn 300 enkeltfigurer. De viser mennesker i dans, på jakt, i skip og i andre hverdagslige situasjoner.
Før vi ruslet over til denne steinhellen, var vi innom museet og især museumscaféen. De hadde ekstra åpnet for oss den dagen, men var av uvisse grunner bare innrettet på 38 personer. Vi var 50! Men den flinke betjeningen, som var helt alene på jobb, tryllet frem så mye god mat at alle ble mette.
Vi fikk en velsmakende fisk, bakt i ovnen, som på svensk ble kalt ‘bakad kummel’. Den ble servert med ‘skirat smör, kokt potatis, pepparrot och sallad. Samt måltidsdryck & kaffe & kaka’. Ikke verst! Pepperroten skapte litt forvirring blant deltakerne som trodde det var revet ost. De merket fort at de hadde tatt feil og ga velvillig til andre som ikke mer hadde fått noe.
Så var det tur blant steinhellene i verdensarv-skogen. Fint at vi fikk røre litt på oss etter det gode måltidet! Noen fant til og med kantareller. Deretter gjorde vi vendereis og tok E6 nordover til Strömstad. Denne gang fikk vi mer enn nok tid til handleturen. Fornøyde og trøtte kom vi hjem til St. Hallvard i god tid før kveldsmessen begynte. Takk for en fin tur!
Tanker fra p. Henrys preken på søndag
Lignelsen fra de dårlige forpakterne som ikke gir vingårdseieren de gode fruktene han skulle ha, men dreper og mishandler hans sendebud, er viden kjent. Det råder skarp uenighet mellom dem som pakter, og eieren.
Forpakterne har ingen grunn til å forholde seg så urimelige, så brutale. Godseieren har gjort alt han kunne, for å gi dem et strålende utgangspunkt. Jesus beskriver det slik: Det var en gang en godseier som plantet en vinhage, satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinperse i den og bygget et vakttårn.
Alt var på plass. Forpakterne kunne gå i gang, alt lå til rette for dem å høste gode frukter. Og det ble gode frukter i vinhagen. Men ikke i forpakternes hjerter. De ble grepet av gjerrighet og hat overfor den som eide vingården. De ville ikke dele av vinhagens frukter. De ønsket å eie alt selv.
Havesyke – det er noe som vi alle konfronteres med fra tid til annen. Jesus fortalte denne lignelsen til yppersteprestene og folkets eldste. Hvor befant de seg i dette bildet?
Disse personene var de fremste i den jødiske religionen, men de ga ikke Jesus den plassen som ville tilkomme ham. Allerede i salme 118 hører vi det kjente vers: Den stenen som bygningsmennene vraket, er blitt til hovedhjørnesten. Yppersteprestene var bygningsmennene av den jødiske religionen, men de manglet innsikt hvilke stener de kunne stole på.
Jesus valgte Peter med ordene: «På denne klippen vil jeg bygge min kirke.» Peters rolle var den å være forvalter, han var ikke vingårdens mester.
Alle Guds tjenere er forvaltere. De er kalt til å bære frukt, god frukt. Ellers blir de drevet ut av vingårdene. Men legg merke til det: Gud gjengjelder ikke ondt med ondt. De onde forvalterne blir ikke drept, men de mister sine roller, sine oppgaver. De blir drevet ut av vingården.
Hvordan kan vi bringe gode frukter? Svaret finner vi i den fantastiske andre lesningen fra søndag, en tekst som Paulus har skrevet i brevet til Filipperne:
«Vær ikke bekymret for noe, men legg frem for Gud alt dere har på hjerte, i inderlig bønn og takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus. Alt som er sant, alt som er edelt, alt som er rett, alt som er rent, alt som er verd å bli elsket og satt pris på, ja, alt som måtte finnes å være godt og rosverdig – fyll tanke og sinn med det!»
Da produserer vi gode frukter. Gled dere alltid i Herren!
