Verdensdagen for de fattige – søndag 19. november: Hjelp hverandre!

Du skal ikke vende ansiktet bort fra noen fattig, da skal Gud aldri vende ansiktet bort fra deg.

I år feires Verdensdagen søndag før Kristi Kongefest. Den dagen fortjener vår oppmerksomhet.

I sitt budskap tar pave Frans utgangspunkt i Tobits bok, en av de deuterokanoniske skriftene. Der heter det: Du skal ikke vende ansiktet bort fra noen fattig, da skal Gud aldri vende ansiktet bort fra deg.

Hvis vi ser på Jesu liv, han har valgt både åndelig og eksistensiell fattigdom da han vandret på jorden.

Åndelig fattigdom er vårt ønske om å leve med en viss enkelhet og åpenhet og en avhengighet av Gud. Det er grunnleggende. Eksistensiell fattigdom er måten vi lever vår åndelig fattigdom ut gjennom vår eksistens, vår livsstil, de valg vi tar, hvordan vi bruker våre penger og vår tid, hvilke ting som kjennetegner oss og hvor ekte vi er som den personen vi er .

(Howard Gray SJ)

Husk at vi er kalt til å etterfølge Jesus Kristus. Det betyr ikke at vi må kvitte oss med alle eiendeler vi har. Paven gir oss følgende veiledning:

«Hvert menneske har rett til livet, til sin fysiske integritet såvel som til de midler som kreves for å kunne føre et menneskeverdig liv; nemlig mat, klær, hus, hvile, legehjelp, sosiale tjenester».

Derav følger at mennesket har rett til å bli tatt hånd om i tilfelle av sykdom, invaliditet, tap av forsørger, alderdom, arbeidsløshet, og i det hele tatt hver gang en uten egen skyld blir berøvet det nødvendige., til livets opphold» (Pacem in terris, 6).

Mye politisk og legislativ innsats må til om dette skal bli virkelighet. Folk må ikke gå og vente på hjelp «ovenfra», men hjelpe hverandre.

Vær konkret, vær realistisk

Tobits bok lærer oss å være konkrete i vår handlemåte med og for fattige. Det gjelder å gjenopprette skikkelige mellommenneskelige relasjoner. «Du skal ikke vende ansiktet bort fra noen fattig»  rydder da vei for barmhjertighetens og nestekjærlighetens goder, som gir mening og verdi til hele kristenlivet.

Vår oppmerksomhet og handlemåte må alltid være preget av evangelisk realisme. Det gjelder å finne ut hva andre virkelig trenger, ikke å kvitte oss med vårt overskudd. Det de helt sikkert trenger er «vår menneskelighet, vårt hjerte åpent for kjærlighet».

Bilde: katolsk.no. Den siste delen av teksten er sakset fra artikkelen på katolsk.no

Ukens pave Frans

Dyrebart i Guds øyne

Ethvert menneske, uansett hvilket folk eller religion det tilhører, ethvert menneske er hellig, er dyrebart i Guds øyne og har rett til å leve i fred.

La oss ikke miste håpet: la oss be og arbeide utrettelig slik at medmenneskelige følelser kan seire over hjertets hardhet.

Pave Frans november 2023

Foto: CNS/Paul Haring
Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

Søndagsblad for søndagene 19. og 26. november 2023

Biskop Bernt I. Eidsvig feirer den 23. november kl. 14.30 en avskjedsmesse, i St. Olav Domkirke, for Martha Skretteberg som går av som generalsekretær i Caritas Norge, Kirkens egen hjelpeorganisasjon, etter 12 år i tjenesten. Under Skrettebergs ledelse har Caritas utviklet seg til å bli en av de ledende bistandsorganisasjonene i Norge. Skretteberg vil fortsette å tjene Caritas og Kirken, men vil nå jobbe på globalt nivå i Caritas-nettverket. Vi håper at så mange som mulig vil benytte seg av anledningen til å ta del i messen og takke Martha for hennes innsats for Caritas.

sondagsblad-231119-231126-1

De fem kloke og de fem uforstandige jomfruer

Søndagens evangelium om de 10 brudepikene er viden kjent. Men hva handler det egentlig om?

Hvis vi reflekterer over teksten, kan det komme opp spørsmål. For eksempel, hva er egentlig forskjellen på brudepikene? De ti mangler nok ikke god vilje eller punktlighet. Alle ti er der og venter på brudgommen. De blir trøtte alle sammen og sovner. Ingen av dem klarer å holde seg våken.

Vi kjenner Jesu oppfordring ‘Vær våken!» Det kommer vi til å høre snart ganske ofte. Adventstiden er i en særstilling når det gjelder å våke og be. Men her det å sove åpenbart ikke noe problem. Også de kloke jomfruene sover.

Forskjellen er å finne i det som disse kvinnene har brakt med seg eller (sic!) ikke har husket å ta med: oljen. Oljen til lampene. Forskjellen er altså hvordan kvinnene har forberedt seg til bryllupsfesten, til å møte brudgommen.

Hvordan ser det ut med våre forberedelsene for å kunne møte Kristus vår Herre? Hvordan ser det ut i våre hjerter? Tar vi oss tid til å møte vår oppstandne Herre, leter vi etter Kristus i våre liv?

Paven gir oss noe å fundere på i sin Angelusbønn på søndag. Du finner det ved å klikke her.

Har dere vært i Roma og sett på fasaden til kirken ‘Maria i Trastevere’ fra 13-tallet, særlig etter at det har blitt restaurert og ferdigstilt i 2018? Hva oppdaget dere da? Jo, vi ser de ti jomfruene nydelig fremstilt som mosaikk. Ved nærmere betraktning kan man se at kun de to kvinnene til høyre for Maria med barnet ikke har brennende lamper (et detaljert bilde ser du ved å klikke på lenken ovenfor). Og alle ti jomfruer trer frem til Jesusbarnet. Er dette et budskap?

Dere som ennå ikke har sett denne vidunderlige kirken, det blir ny pilegrimstur for menigheten om ca et år. Følg med på menighetens nettside for å få mer informasjon etter hvert.

Bilde øverst: Den restaurerte fasaden av Maria in Trastevere, domradio.de. Bilde nederst: Detalj av fasaden, walksinrome.com.

Omsorg for vårt indre liv. Pave Frans’ tanker.

Ofte er vi meget påpasselige når det gjelder vårt ytre – vi bryr oss meget om vårt utseende og om gjøre et godt inntrykk på andre. Men Jesus sier at livsklokskap ligger et annet sted. Det er å ta seg av det som er usynlig, å ta seg av vårt hjerte. 

Omsorg for vårt indre liv. For å pleie vårt indre liv må vi lære oss å stanse og lytte til vårt hjerte, blant annet for å kunne vokte våre tanker og følelser. Ofte vet vi ikke hva som er hendt i vårt hjerte i løpet av en dag. Hva skjer i hver av oss?

Ofte er vi meget påpasselige når det gjelder vårt ytre – vi bryr oss meget om vårt utseende og om gjøre et godt inntrykk på andre. Men Jesus sier at livsklokskap ligger et annet sted. Det er å ta seg av det som er usynlig, å ta seg av vårt hjerte. 

Omsorg for vårt indre liv. For å pleie vårt indre liv må vi lære oss å stanse og lytte til vårt hjerte, blant annet for å kunne vokte våre tanker og følelser. Ofte vet vi ikke hva som er hendt i vårt hjerte i løpet av en dag. Hva skjer i hver av oss?

Det er visdom å gi stillheten rom, for å bli i stand til å lytte til oss selv og til andre. Det betyr å bruke litt mindre tid på å se på mobilen eller TV-skjermen, for i stedet å se lyset i andres øyne, i ens eget hjerte, i Guds blikk på oss. Det betyr, ikke å la overdreven aktivitet løpe av med oss, men å vie tid til Herren, til å lytte til hans Ord.

Se hele tekst av Angelusbønnen på katolsk.no. Bilde øverst: walksinrome.com. Bilde nederst: Wikimedia Commons, Zenodot