Godt å starte fastetiden med et positivt utgangspunkt!

Guds engler er ikke langt unna. Tanker fra p. Ragnars preken på første søndag i fastetiden.

I dag hører vi om Noah i første lesningen. Og det er ikke uten grunn. Ifølge Paulus er historien om Noah og floden et tegn på dåpen: “Gud ventet langmodig, mens arken ble bygd, at noen kunne bli frelst gjennom vannet.”

I dåpen blir vi utvalgt,  kalt ved navn, og vi begynner en personlig relasjon, et vennskap med Gud, med Jesus Kristus.

Helt i slutten av fastetiden, i selve feiringen av påskenatten, blir vi igjen minnet om vår dåp. Påskevigiliene er selveste store feiringen av dåpens sakrament. Vi dør med Kristus og vi oppstår med ham.

Det er godt å starte fastetiden med et så positivt utgangspunkt! Vi hører nemlig også at Jesus ble fristet i ørkenen. Fristelser og prøvelser inneholder en form for lidelse og offer.

Hva er det vi ofrer i fastetiden? Vi ofrer noe av vår vanlige komfort og noe som er viktig for oss. Men vi kan oppdage at det vi har satt så stor pris på før, er ikke lenger så viktig.

Men vær på vakt! Vi burde undersøke nøye hva som blir erstatningen for det vi ofrer. Er det noe som bringer oss nærmere Gud? Det er pekepinnen for å finne en god erstatning.

Og så burde vi spørre oss: Vil vi egentlig at Gud kommer nær oss? Vil jeg det? Vil jeg be mer, gå oftere i kirken? Hvis ja, så tar det tid og tålmodighet å bygge relasjon med Gud, på lik linje med ethvert vennskap.

Ja, vi blir prøvet. Guds engler er ikke langt unna. Kristus har lovet å være hos oss alltid.

Prøvelser og lidelser har sin plass. Men vi behøver ikke oppsøke dem aktivt. Men det hjelper å forberede seg til at lidelser og prøvelser kan komme. Når vi da havner i urolig farvann, kan vi bedre komme oss gjennom det fordi vi vet hva vi kan gjøre, hvordan vi kan forholde oss i vanskelige tider.

I fastetiden forbereder vi oss på det i fellesskap. Det styrker oss som individer og det styrker også vårt fellesskap. La oss bruke fastetiden rett, så vi aldri tviler på Guds godhet!

——————————

Fellesskapet opplever vi også under kirkekaffen. Tusen takk til alle som bruker mye tid og krefter for å servere deilig mat og kaffe hver eneste søndag. Denne gang var den eritreiske gruppen i sving.