Reisebrev fra Assisi – dag 4

Porziuncola og Maria degli Angeli

I dag blir det først mosjon – for dem som ikke vil ta bussen ned fra Assisis høyder til sletten og Maria degli Angeli. Den svære basilikaen – bygd over det lille kapellet Porziuncola – er den syvende største i verden.

Basilikaen huser to store fransiskanske helligdommer: Porziuncola, kapellet som ble gitt Frans av benediktinere for å kunne ha et sted å be i – og Transituskapellet like ved som markerer stedet der Frans døde.

På Frans’ tid var det en eikeskog her og Porziuncola stod nedenfor svære trær. Det er ikke lenger tilfelle. Kommer dere til kontoret i St. Hallvard, så ser dere på høyre side for glassdøren et maleri som viser hvordan det kan ha sett ut på Frans’ tid. Anbefales!

Vår vei ned til kirken snirkler seg mellom oliventrær og åkre. En stor, hvit hund bjeffer alt den kan, men viker unna da vi nærmer oss – heldigvis! Nede i sletten ser vi skjønne gårdsbruk med store sypresser og eiketrær.

Men hvor er basilikaen? Vi trasker og rusler, men veien viser seg å være ganske lang. Messen er kl. 11. Da er det bare å sette opp farten forbi stasjonen og ned tunnellen under sporene til jernbanen fra Roma til Perugia.

Endelig, vi er framme. Det er mange som vil feire messen i dag her, neste alle plassene er tatt. Da passer det godt med omtrent 10 prester rundt alteret.

Etterpå er det mulighet å besøke rosehagen med enda flere viktige steder fra Frans’ liv. Souvenirer kan også fåes her. Bøker har fagbokhandelen rett utenfor basilikaen – på mange ulike språk.

Etterhvert blir vi sultne. Takket være Aasmund er lunsjen bestilt ikke langt unna på en trivelig trattoria. De spreke går etterpå tilbake til Assisi, de andre tar bussen og lar seg skysse oppover. Så er det tid for siesta. Og i kveld skal det bli fest og måltid her på huset. Inger Marie feirer sin 90-årsdag med oss alle. Det gleder vi oss til!

Bilde: Skjønne turgåere med skjønne Assisi i bakgrunnen. Flere bilder finnes her.

Assisi 23. september 2023 – dag 4

Reisebrev fra Assisi – dag 3

Utflukt til La Verna, fjellet der Frans av Assisi mottok stigmata

I dag tok vi bussen ganske tidlig fra Assisi og 150 km nordover til stedet La Verna, høyt oppe under toppen til fjellet Monte Penna. Da befant vi oss nesten på 1200 moh. Turen tok snaue to timer, da var det bare å ta bena fatt for å komme oss til kirken og for å være med i messen kl. 11.

Vinden blåste heftig da vi ankom platået foran kirken. Der ble det et møte med en annen stor norsk gruppe fra hele landet som skulle gå dagsetapper til Assisi. Vi fikk vite at de var lutheranere. En av dem var Eivind Skeie. Av ham finnes tekster i vår katolske sangbok «Lov Herren». Det viste seg at Eivind var nabo til vår Inger-Marie Brønlund på Kolbotn. Verden er liten!

Så hadde vi en messe med hele tre fransiskanerpatre. Den ene hadde en nesten like fin skjegg som vår egen sogneprest p. Ragnar. Se selv ved å klikke på linken nederst.

Før og også etter lunsj hadde vi anledning til å gå ned i kløftene og hulene hvor Frans og hans medbrødre holdt til. Nå er det sensommer i Italia og temperaturene er fortsatt ganske behagelig – også så høyt oppe – men hva dette måtte bli om vinteren for de som holdt til her, tør jeg ikke forestille meg.

Lunsjen var rikelig og god. Vi fikk mye energi for å utforske stedet enda mer. Her var det butikk med bøker, souvenirer og mye god honning, bakst og godteri. Fransiskanere driver gjestevirksomhet her oppe, i tillegg kommer alle gruppene som skal overvære prosesjonen fra kirken til Stigmata-kapellet. Sistnevnte stod også på vårt program.

Det var ca 20 fransiskanere som gikk først i prosesjonen, fulgt av oss andre. Plass i det lille Stigmata-kapellet ble det ikke for oss alle, dessverre. Men vi prøvde å henge med på bønn og sang så godt vi kunne. Ikke alle av oss er flytende på italiensk – mildt sagt.

Så begynte det å blåse enda mer og det kom også noen regndråper. Vi skynte oss tilbake til parkeringsplassen, men bussen var ikke der. Etter noen minutters ventetid dukket den heldigvis opp og vi fikk en velfortjent hvil på den lange veien tilbake til Assisi.

Inntrykkene fra dagen er sterke. Her finnes flere bilder. (Bildet av prosesjonen er tatt av Frode Eidem)

Reisebrev fra Assisi – dag 2

Etter en litt urolig natt med ganske mye lyn og torden våkner vi til en ny dag i Assisi. Det henger ennå noen skyer rundt omkring, men det forstyrrer ikke oss. I dag skal vi besøke den svære basilikaen San Francesco med Frans’ grav nederst i krypten.

Først blir det frokost med croissant og tørre kjeks. Vi supplerer selv med litt frukt, vitaminer må vi ha!

Så rusler vi over til San Francesco. Første vei går ned til Frans grav. Det er rørende å sitte foran den eldgamle steinkisten med Frans’ levninger. Det går en jevn strøm av pilegrimer rundt alteret med kisten ganske høyt oppe. Fransiskanere passer godt på ham og det kommer jevnlige oppfordringer om å tie stille. Silenzio!

Etterpå er vi med på å feire messe i den nedre kirken. For et vidunderlig sted! Fantastiske fresker hvor enn øye rekker. Giotto, Cimabue og Martini, de helt store av datidens kunstnere var i sving her. Og det synes!

Messen er på italiensk, men vi feirer evangelisten Matteus i dag – som selvsagt også dere i Norge. Det kommer et kor fra Kolumbia – nokså forsinket – med små og større gutter. De fremfører sine sanger og det er fint å lytte.

Etterpå er det sightseeing i det store komplekset med to kirker, krypt og et veldig kloster: Sacro Convento, fransiskanernes moderkloster. Et lite museum og en fin butikk med bøker og religiøse artikler finnes også. Vi går rundt, se og kjøper litt.

Etter så mye andakt, kunst og severdigheter er vi sultne. Igjen må vi opp en bratt bakke, og det med tom mave.

Vi blir belønnet av en fantastisk plass høyt oppe på en terrasse med utrolig flott utsikt over en god del av Umbria. Og maten smaker, kan dere tro. Det gjør ikke noe at det begynner å regne, vi har sett mye, er mette og modne for en siesta. Mange hilsener fra oss i Assisi!

Vil du se flere bilder, klikk her

Reisebrev fra Assisi – dag 1

På pilgrimstur i de hellige Frans’ og Claras fotspor

En del av menigheten har reist sørover i går for å tilbringe en hel uke i Assisi. Turen dit var til dels slitsom, særlig for de to som mistet sitt fly og dermed bussen fra Fiumicino til Oasi Sacro Cuore i Assisi. Bildet viser gruppen foran deres residens rett ved Assisis Puorta Nuova.

Værmeldingen er ikke så bra, men i dag fikk vi kun et par dråper på hodet. Hele siste uke hadde det vært her mer enn 30 grader og ingen sky. For oss nordlendinger ville det være kanskje altfor fint vær, så vi er fornøyde.

Assisi ligger på en bratt bakke, ganske mange veier er derfor krevende: enten bratt opp eller ned. Siden gjennomsnittsalderen ikke er så veldig lav, må vi til dels ta det med ro.

I dag gikk vi først til San Damiano. Dette er stedet hvor Aasmund Vik, som er medarrangør, har bodd to somre for lenge siden. Han fortalte veldig livlig om sin tid hos Fransiskanerbrødrene som ennå holder til der. Se bilder fra San Damiano her.