Vår dåp er en innvielse i et liv med den Hellige Ånd – p. Ragnars preken

På den tid da nå folket gikk rundt i spenning og alle i sitt stille indre undret seg på om ikke Johannes skulle være Messias, tok han til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er mektigere enn jeg, og ham er jeg ikke engang verdig til å knytte opp sandalremmen for. Han skal døpe dere i Hellig Ånd og i ild.»
En gang da folket ble døpt i mengder, ble også Jesus døpt. Og mens han bad, åpnet himmelen seg, Den Hellige Ånd senket seg ned over ham i en dues skikkelse, og det hørtes en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, som jeg har kjær, du har all min yndest!» (Luk 3,15-16.21-22)

Vi står i begynnelsen av et nytt år. Det er alltid en spennende tid, preget av fornyelse. En ny start!

Dette gjelder også for Jesus, da han ble døpt av Johannes Døperen i ørkenen. Hele Jesu misjon blir satt i gang i dåpen. Himmelen åpner seg og Jesus får den bekreftelsen, den anerkjennelsen han trenger for å kunne utføre sin gjerning.

Hva husker vi fra vår dåp? De fleste av oss ble nok døpt som spebarn og har ingen erindringer på selve dagen. Ja, de færreste av oss vet kanskje på hvilken dag de ble døpt. Synd, fordi den dagen er en viktig dag i våre liv.

Er vi døpt i voksen alder, så vil vi nok ha et annet forhold til vår dåpsdag. Den dagen markerer vårt valg til å leve for Kristus – ledet av den Hellige Ånd.

Gud tar imot oss som sine barn: “Du er min sønn, du er min datter, som jeg har kjær, du har all min yndest!” Vi har noen med oss gjennom livet, en ledsager, en tilstedeværelse som kommer fra Gud. Gud sørger for oss. Gud omfavner oss som vi er.

I de siste ukene har stjernen ledet oss til Betlehem, til Jesusbarnet i krybben. Nå har tiden kommet for å vandre sammen med Kristus.