Delta med lidenskap og ydmykhet! Pave Frans’ preken på festdagen for Peter og Paul, 29.06.22
«Hva kan jeg gjøre for Kirken? Ikke klage over Kirken, men være villig til å tjene Kirken.
Å delta med lidenskap og ydmykhet: med lidenskap, fordi vi ikke må forbli passive tilskuere; med ydmykhet, fordi det å være engasjert i menigheten, aldri må bety å stå i sentrum eller vurdere oss selv som noe bedre og hindre andre i å nærme seg.
Det er hva synodal Kirke betyr: alle har sin rolle, ingen er viktigere enn andre. Det finnes ikke første- eller annenklasses kristne; alle har blitt kalt.»
Fra pave Frans’ preken på festdagen for Peter og Paul i år, 29.06.22
«En kirke uten sperrer og murer, der alle kan føle seg velkommen og ledsaget, en kirke hvor lytting, dialog og deltakelse dyrkes med Den Hellige Ånds hjelp.
En kirke som er fri og ydmyk, som «reiser seg raskt» og ikke nøler med å ta dagens utfordringer.
En kirke som ikke dveler i sine hellige områder, men er drevet av entusiasme for forkynnelsen av evangeliet og ønsket om å møte og akseptere alle.
La oss ikke glemme det ordet: alle. Alle sammen! Gå til veiskillet og ta med alle, blinde, døve, lamme, syke, rettferdige og syndere: alle sammen! Dette Herrens ord bør fortsette å gjenlyde i våre hjerter og sinn: i Kirken er det plass for alle.»
Hvor ofte sender vi ikke kjappe meldinger til menneskene vi er glade i? La oss gjøre dette til Herren også ved korte bønner gjennom dagen, slik at våre hjerter forblir knyttet til ham. Og la oss ikke glemme å lese hans svar i evangeliene, så vi kan få motta et livets ord.
Pave Frans, oktober 2022
Foto: americamagazine.org Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar
Gud vet best! – Pater Ragnars preken om søndagens tekster, les tekstene her
De tre lesningene i dag har ett tydelig tema: bønn!
I første lesning hører vi om Moses som har den viktige oppgaven å be. Å ikke bare å be, han må holde ut i mange timer med armene løftet opp til Gud, han må inneha en tradisjonell bønneholdning. Det blir for tungt for Moses, men han får god hjelp av Josua og Hur. De to støtter Moses’ armer på begge sider.
Dette er et fint bilde for bønn: I fellesskap løfter vi hverandre til Gud. Det er det som skjer i hver messe, det er det som gjør vårt fellesskap i menigheten så verdifullt og fruktbart.
Det er en del misforståelser når det gjelder bønn og hvordan vi bør be.
Ofte spør vi oss når vi ber: Hvorfor svarer Gud ikke umiddelbart, hvorfor finnes lidelse, fattigdom, krig m.m.? Vi burde stille disse spørsmålene til oss selv eller våre politikkere – fremfor Gud. Ondskap er ikke Guds straff!
En annen misforståelse: Bønn er ikke en transaksjon, en handel. (Mester Eckhart, den store mystikeren og dominikanermunken fra middelalderen, har uttrykt det slik: «Gud er ikke en melkeku.») Vi kan ikke tvinge Gud til å gjøre noe for oss gjennom våre bønner – og på denne måten oppnår kontroll over våre og andres liv. Gud lar seg ikke tvinge. Gud handler på Sin måte og i Sin tid.
Jesus har lært oss å si: «La din vilje skje!» Det handler om tillit. Tillit til Gud. Gud vet best!
Vi lengter å hvile hos Gud, være i hans kjærlighet, samtale med Gud, være trygg, være. Men vi skal ikke være passive, tvert om. Vi skal jobbe for menneskenes og skaperverkets beste. Gud gir oss frihet, men vi skal stille oss til rådighet. Gjøre Guds rike synlig og tilstedeværende.
