P. Ragnars preken om siste søndagens evangelium, Luk 16, 19-31 (les her)

Som søndagen før (Hva er det viktigste i livet?) handler denne søndagens evangelium om materiell og åndelig rikdom. Perspektivet i dag er litt annerledes.

Jesus kjemper mot fattigdom og lidelse. Det er en viktig del av hans misjon. Han prøver å fortelle oss om og om igjen at vår verdighet ikke er avhengig av rikdom eller status.

Vi er elsket fordi vi er Guds barn.

Og denne glade budskap skal vi fortelle videre. Til alle rundt oss. Den hellige Fransiskus av Assisi har lært sine medbrødre hvordan det skal gjøres: «Om nødvendig bruk ord.»

Vår og andre menneskers verdighet krever at vi ser – og at vi hjelper der det trengs. Med de åndelige og verdslige midler vi har til rådighet. Slik skal vi være misjonærer på. Der hvor vi er og som vi er.

La oss vise omsorg!

Se flere bilder her.

Torsdag 22. september inviterte sognepresten på vegne av St. Hallvard menighet til ‘Festen for de frivillige’. Den begynte tradisjonen tro med messe kl. 18 og påfølgende middag i menighetssalen.

P. Ragnar takket i sin preken alle gruppene som bidrar til menighetsliv i St. Hallvard. «Uten dere,» sa presten, «ville det ikke være mulig å drive og opprettholde menigheten.»

Han nevnte dem som bidrar i liturgien: ministrantene, korene, kirkeverter, lektorer, kommunionsutdelere og de trofaste gruppene som sørger for kirkekaffe, ‘det åttende sakramentet’ – og dem som hjelper med andre ting som katekese, fester, administrasjon og økonomi: kateketene, damene fra kontaktklubben, menighetsrådet, finansrådet, vil si alle andre som bidrar med sine særskilte talentene til menighetens beste.

Det ble rikelig med veldig god mat og drikke, kaffe og kake. Staben stod for bevertning og opprydding slik at de frivillige kunne kose seg uten å tenke på å jobbe.

God underholdning var garantert ved pianospill av organisten Xavier og en gedigen utlodning med flotte gevinster som kurv med delikatesser, vinflasker og to gavekort fra p. Ragnar med invitasjon til selvlagd middag for to personer på prestegården.

Tusen takk til alle dere frivillige i St. Hallvard!

Se flere bilder her.

Blikket festet på Jesus

Hvis vi holder blikket vårt festet på Jesus, kan ondskapens brodd ikke lenger råde over oss, for på korset tok han på seg syndens og dødens gift, og knuste dens ødeleggende kraft.

Pave Frans på festen for korsets opphøyelse, 14. september 2022

Redaktør for ‘Ukens pave Frans’ er Frode Grenmar

På den tid kom Jesus forbi tollboden; der så han en mann som het Matteus. Han sier til ham: «Følg meg.» Og mannen reiste seg og fulgte Jesus. (Matt 9, 9)

Stillingsannonsene i avisen nevner kvalifikasjoner som forventes av den ansatte. Kriteriene spiller en rolle for hvem som får jobben.

Matteus ville ikke hatt en sjanse på personalkontoret til et stort selskap. Han var skatteoppkrever, så han tilhørte et yrke som ikke hadde noe godt rykte i Israel på den tiden. Ansatte tollere jobbet sammen med den romerske okkupasjonsmakten og måtte sørge for at deres tollkontor også genererte inntekter til deres eget levebrød.

Matteus var vellykket i dette. Han kunne tross alt invitere Jesus og disiplene og mange av kollegene på middag. Men han var villig til å gi opp sin stilling. Han var klar til å reise seg umiddelbart og følge Jesus.

I likhet med kallet til de andre disiplene, tok ikke Jesus hensyn til Matteus’ spesielle kvalifikasjoner eller erfaring. Han var like kjær for ham som fiskerne fra sjøen.

Tollere og syndere visste at de ikke kunne forvente noe av seg selv. I motsetning til de selvrettferdige, stolte de på Guds nåde.

Har vi først skjønt at også vi må stole helt og holdent på Guds nåde, så er Kristus ikke langt unna oss!