Guds rike spirer frem der hvor alle bidrar. Tanker fra søndagens preken, av p. Andreas (bl.a.)
I søndagens evangelium hørte vi om at det skjedde et jærtegn, et stort under.
Vi kaller det brødunderet. Også i første lesning fortelles det om et slikt under. Plutselig finnes det nok mat til alle. Særlig i tider med hungersnød må dette kalles et under. Mennesker deler det de har – og det blir nok til alle.
Når vi er rede til å dele, da gir oss Gud enda mer. Det kan vi stole på. I evangeliet begynner det med en liten gutt som har noe. Ikke nok til alle, men det gjelder å begynne. Bidra med det du har.
For å bruke et kjent bilde i disse tider med Olympiske leker og Norway Cup: Spill på lag! Spill på lag, da kan alle vinne.
Også når vi ikke lenger har Jesus iblant oss, så kan dette underet skje. Eller har Jesus tryllet frem mat denne gangen? Hvem vet, kanskje ikke. Og hvis han hadde gjort det, så hadde det vært en enestående handling denne gang for 2000 år siden som ikke ville hjelpe oss videre i dag.
Er det ikke heller slik at Jesus – ved å bryte brød – setter noe i gang, får til at det utvikler seg en dynamikk blant dem som var tilstede? Menneskene opplever Jesus, hans frihet og raushet, og de begynner å etterligne ham. Det oppstår en dynamikk av å dele. Og alle får det de trenger.
Mennesker er avhengige av hverandre. Når de spiller på lag kan det lille de kan bidra med, utvikle seg til noe stort. Se for eksempel på alle de frivillige som hjelper etter at en katastrofe har inntruffet, enten i lokalmiljøet eller et annet sted på kloden.
Guds rike, som Jesus har forkynt, spirer frem der hvor mennesker lever og handler ut fra den samme ånd, Jesu ånd, den Hellige Ånd – enten de har erkjent det eller ikke.
