Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
Dette er dagen da Den katolske kirke i Norge viser solidaritet med våre brødre og søstre over hele verden, og spesielt de som har minst og sliter med fattigdom og sult. Dette er dagen da hele Kirkens innsamlede kollekt går til Caritas’ arbeid for å bekjempe sult, og dagen vi står sammen med Caritas og Kirken for å gjøre verden til et bedre sted for alle.
Vi snakker om en hjertets holdning, som nærmer seg livet med sindig oppmerksomhet som evner å være fullt og helt tilstede overfor en annen uten å tenke på hva som skal skje i neste omgang, og vier seg til hvert øyeblikk som en gudgitt gave som skal leves fullt ut.
Jesus lærte oss denne holdningen da han inviterte oss til å betrakte liljene på marken og fuglene under himmelen, eller da han i nærvær av en urolig ung mann «så på ham og fikk ham kjær» (Mark 10,21).
Ja, overfor hvert menneske og hver skapning var han helt og fullt tilstede, og slik viste han oss en vei til å overvinne den usunne engsteligheten som gjør oss overfladiske, aggressive og til hemningsløse konsumenter.
Mange mennesker lider under en dyp manglende likevekt som fører dem ut i frenetisk aktivitet for å føle seg beskjeftiget, i et stadig hastverk som i sin tur får dem til å endevende alt omkring seg. Dette virker inn på måten man behandler miljøet.
En helhetlig økologi innebærer også å ta seg tid til å gjenvinne den rolige harmonien med skaperverket, å reflektere over vår livsstil og våre idealer, å betrakte Skaperen som lever blant oss og omgir oss, hvis nærvær ikke må fabrikkeres, men oppdages og avdekkes. (LS 225)
Bilde: Logtun kirke (oppført på 1500-tallet, Frosta (HHM)
Nøkternhet og ydmykhet har ikke vært synderlig verdsatt det siste århundret. Men når utøvelsen av en dyd svekkes både i samfunnet og i den enkeltes liv, forårsaker det et utall misforhold, inkludert miljømessige.
Derfor holder det ikke lenger kun å snakke om økosystemenes integritet. Man må også våge å ta opp menneskelivets integritet, nødvendigheten av å fremme og forbinde alle de store verdiene.
Når ydmykheten går tapt i et menneske, og det så begeistres over å kunne herske fritt over alle ting, da må det ende opp med å volde skade både på samfunnet og miljøet.
Det er ikke lett å fremme denne sunne ydmykheten eller en lykkelig enkelthet, når vi anser oss selv for å være autonome, når vi ekskluderer Gud fra våre liv og erstatter ham med vårt eget ego, når vi tror at vår egen subjektivitet kan avgjøre hva som er godt og hva som er ondt. (LS 224)
Den nøkternhet som leves i frihet og på en bevisst måte, er frigjørende. Den betyr ikke mindre liv eller et mindre intenst liv, tvert imot.
I virkeligheten er det slik at de som nyter hvert øyeblikk mest og opplever det best, er de som slutter å lete etter noe de kan plukke opp her eller der, på stadig jakt etter det de ikke har.
Det er de som erfarer hva det vil si å verdsette hver person og hver ting, og som lærer å komme i kontakt med de enkelte ting og fryde seg over dem. Slik får de færre unødige behov og reduserer kjedsomheten og den besatte strevingen.
Man kan leve et intenst liv med få midler, fremfor alt hvis man klarer å gi rom for andre gleder og finne tilfredsstillelse i det vennlige møtet med andre, i tjeneste, i å utvikle sine gaver, i musikk og kunst, i kontakt med naturen, i bønn.
Lykke er å vite hvordan man kan begrense de behov som bare sløver oss,
LS 223
og være åpne for de ulike mulighetene livet byr på.
