Alt det skapte er din neste!
Pave Frans’ viktige skriv Laudato Si’ og Laudate Deum. Tanker fra p. Ragnars preken.
Vi feirer i dag gladsøndag, Lætare. Nå er vi midt i fastetiden. Vi får en liten pause før fastetiden intensiveres.
I dagens evangelium hører vi hvor stor Guds kjærlighet er. Det kan vi ikke fatte. «Ja, så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris – for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie.» (Joh 3,16).
Denne lille setningen sier alt om Kristendommen. Men det er et mysterium. Vi kan ikke begripe det.
Men vi kan spørre oss: Hva slags effekt har Guds kjærlighet på mitt liv? Og så kan vi leve ut fra det vi har erkjent. Dette ville da ha innvirkning på mine måter å tenke på og ikke minst på mine måter å handle på.
I dag markerer vi pave Frans’ store encyklika Laudato Si og hans siste Laudate Deum. Pave Frans er veldig tydelig på at hvis vår tro var ekte, ville den vise seg i handling.
Begge pavens brev er et viktig, viktig budskap! For oss og for skaperverket.
Vår plass i skaperverket er gitt oss av Gud. Uansett hvor vi har blitt plassert – ingen er overflødig!
Hele skaperverket bærer budskap om Guds kjærlighet. Vi er en del av noe mye større. Vi er ett med alt. Pave Frans bruker gjerne uttrykket ‘Universell kommunion’.
Elsk Gud og elsk hverandre. Alt det skapte er din neste. Hvis du elsker Gud og ikke skaperverket, da er din kjærlighet ikke ekte. Det gjelder også omvendt.
Vi alle er kalt til hellighet, til å leve i harmoni med alt det skapte. Det ligger i vår DNA. Det er faktisk mot vår natur å skade skaperverket. Vi er helt avhengig av det.
Hva altså er vår respons på Guds gave? Måtte Gud gi oss nåde til å være en kjærlighets apostel!
