Den ‘Synodale Prosessen’ og Bispesynoden
I Kirkens 2000-årige historie er Bispesynoden, en permanent institusjon som pave Paul VI etablerte i 1965, noe ganske nytt. Rådet skal bestå av biskoper fra alle kontinenter som jobber kollegialt sammen for Kirkens utvikling.
Det har tatt nesten 50 år før det fantes en pave – nemlig pave Frans – som bestemte at det var på tide at denne permanente institusjonen begynte å vokse og utvikle seg. Og det er det som skjer akkurat nå.
Paven prøver å hjelpe bispesynoden til å nå sitt potensial som en vesentlig komponent i en desentralisert kirke. Det vil si at bispesynoden skal bli en institusjon fri fra overdreven kontroll fra den romerske kurien.
Faktisk har bispesynoden under store deler av sin eksistens vært under kuriens styring. Pave Frans ser ut til å lete etter måter å rette dette på. Spesielt ved at legfolk får større innflytelse.
Paven har bestemt at den neste generalforsamlingen i bispesynoden, som han har innkalt til høsten 2023, skal se på det bredere spørsmålet eller prinsippet om “synodalitet” og hvordan det kan fremmes på alle nivåer i kirken.
Denne generalforsamlingen av bispesynoden skal få et arbeidspapir som består av bidrag fra katolikker over hele verden – også ditt og mitt.
Formålet er ikke å produsere dokumenter, men «å plante drømmer, trekke frem profetier og visjoner, la håpet få næring, la tilliten vokse, forbinde sår, veve sammen fellesskap, la fredens morgenrøde stige frem, lær av hverandre og skap en klok oppfinnsomhet som vil opplyse vårt sinn, varme vårt hjertet og gi styrke til våre hender.
Vi fortsetter å informere om den ‘Synodale Prosessen’ med jevnlige mellomrom. De neste innlegg kommer i morgen og overimorgen.
Informasjonen er hentet fra Vatikanets sider, PowerPoint-presentasjonen for prosessen: https://docs.google.com/presentation/d/1Yl853bbtht5xulYvFkMIsA5zFrcBWxlA/edit#slide=id.p13 og fra tidsskriftet LaCroix: https://international.la-croix.com/news/letter-from-rome/the-synod-of-bishops-is-not-a-vatican-office/13796