Author Archive: Helga

Sykesalving i 11-messen med fem prester

Det handler ikke bare om å ta bort våre plager, men også om å gi oss hvile (p. Henry i sin preken)

I dag fikk de som møtte opp i 11-messen et, sjeldent syn. Alle fem prestene i St. Hallvard var samlet rundt alteret. Grunnen for dette: Kontaktklubben og andre som kommer til 11-messen på onsdager fikk anledning til å ta imot sykesalvingen Og det var mange som tok i mot sakramentet i slutten av messen.

P. Andreas var hovedcelebrant og p. Henry hadde prekenen som vi gjengir nedenfor. P. Hubert leste evangeliet. P. Ragnar var med på å dele ut sykekommunion og vår nye eritreiske prest, abba Mekkonen, prøvde å følge med på en av sine første messer på norsk. Da kom det godt med at han fra før kunne svensk. P. Mekkonen snakker visstnok også engelsk, italiensk og selvsagt eritreisk – og kanskje enda flere språk.

I sin preken forklarte p. Henry sykesalvingen. Han sa: Sykesalvingen er ikke et sakrament bare for dem som er døende eller står i livsfare på grunn av sykdom eller alderdom. Ikke bare disse er skikket til å motta dette sakramentet.

Ofte ble sakramentet begrenset til slikt bruk og ble derfor tidligere kalt ‘Siste Olje’. Først på begynnelsen av 1970-tallet ble det offisielle navnet endret til Sykesalving for å gjenspeile Kirkens første lære om at sakramentet skal gis til dem som er «alvorlig syke». Dette inkluderer også mentale lidelser. Kirken reserverer ikke sykesalvingen kun for mennesker som er fysisk syke; det er for alle som lider i sinn, kropp eller ånd.

I Matteus 11:28 sier Jesus: «Kom til meg alle dere som sliter og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Så, i dag handler det ikke bare om å ta bort plagene, men om å gi oss hvile. Vi har kommet hit i dag med ulike plager og lidelser: fysiske sykdommer som kreft, depresjon, diabetes, hjertesykdom, og nevrologiske sykdommer som ensomhet, frykt, sinne og mange andre problemer.

Jesus ber oss i dagens evangelium å fornekte alle våre eiendeler. Noen ganger kan disse eiendelene være våre problemer og uforsonlige hjerter. Så la oss ikke tenke for mye, men overgi hele vårt hjerte til Jesus. Og stole på hans helbredende nåde.

Ny adventstur i Kontaktklubben til Kongsvinger og Charlottenberg (Sverige) 6. desember

Det blir ny tur for Kontaktklubben i St. Hallvard. Det er begrenset plass til andre i menigheten og naboer.

Egenandel: NOK 300 for Kontaktklubbens eller St. Hallvards medlemmer.

(Katolikker utenfor Kontaktklubben eller menigheten: kr. 400. Ikke-katolikker: kr. 500.)

Program:

Kl. 8.50  Fremmøte ved Tøyen t-bane stasjon, Tøyen torg/Økernveien/Hagegata (drosjelommen) nær St. Hallvard

Ca. kl. 10.45 Messe med p. Waldemar Bozak og St. Hallvards prester

Ca. kl. 12.30 Ankomst Charlottenberg Shoppingcenter

Ca. kl. 12.45-13.45 Lunsj på Hotell Charlottenberg. Vi har bestilt bord til alle her.
Hotellet ligger rett ved Charlottenbergs Shoppingcenter. Det blir tid til handletur etter lunsjen.

Kl. 16.00 Avreise fra Charlottenberg

Ca. kl. 17.45 Ankomst Tøyen t-bane-stasjon, Økernveien/Hagegata

PÅMELDING OG BETALING:
1. Meld deg på, gjerne per epost, se adressene nedenfor.

2. Vent på svar om du har fått plass. Medlemmer i Kontaktklubben og menigheten har forrang.
3. Har du fått plass, vennligst betal via vipps til Helga (telefon 40039508) eller kontant til Helga. Plassen din er sikret når du har betalt.
Kontakt: Helga Haass-Männle, telefon: 40039508, email:
helga.mannle@katolsk.no

Eller ta kontakt med menighetskontoret: oslo-st.hallvard@katolsk.no

Bilde: Utflukt til Kongsvinger og Charlottenberg 12/22

Hellige mennesker lever iblant oss – Allehelgensdag 2023

Det var en ung journalist som konstaterte: Du må ikke alltid bla i gamle bøker for å la deg inspirere av livet til hellige mennesker. Av og til lever de direkte foran dine øyne, og du aner det ikke.

Sant nok, det finnes hellige mennesker iblant oss. Evangelisten Johannes har allerede beskrevet dem i sitt første brev som vi hører i dag som annen lesning:

Se hvilken kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn – ja, vi er det! …

Mine kjære! Allerede nå er vi Guds barn, men hva vi skal bli, er ennå ikke åpenbart. Vi bare vet at den dag det blir åpenbart, skal vi bli ham lik, for da skal vi se ham som han er.

Og enhver som har et slikt håp til ham, renser seg selv – likesom han selv er ren.

Den siste setningen sier noe om det å være hellig. Vi trenger kun å håpe på Gud. Vi kan håpe på at vi skal se Gud som Gud er. Hvis vi ennå ikke ha et slikt håp, en slik tro, så kan vi alltid be Gud om å gi oss den. Tro og håp er en gave fra Gud.

Når du leser nøye i Johannes brev, så står det et annet ord i siste setning: å rense seg selv. I andre oversettelser brukes det et enda sterkere ord: å helliggjøre seg selv. Vi helliggjør oss ved å håpe på Gud, ved å tro på Gud!

Tro, håp og kjærlighet, det er de store kirkelige dydene. Hver av dem er viktig. Sammen er de midlene på vår vei til hellighet.

Pater Henry sa i sin preken i formiddag: «Kjærlighet, barmhjertighet og ubetinget tilgivelse kan leves ut med Guds nåde.» Her får vi enda to viktige ingredienser i et hellig liv: Tilgivelse og barmhjertighet.

Og Saligprisningene, som Jesus forkynner i begynnelsen av Bergprekenen, dagens evangelium, gir oss enda flere pekepinn hvordan et hellig liv ser ut.

Og prøver vi å sette det ut i livet, da er vi på den riktige veien til å bli hellige mennesker.

I formiddag ble koret støttet av to unge volontører fra Bonifatiuswerk i Tyskland. De to sitter øverst. Til venstre er det Zorah Schwarz og til høyre Balthasar Böhmer. Begge hjelper Kontaktklubbens kjøkkengjeng og her (på bildet) støtter de koret. Tusen takk til dere begge to!

Synodens siste dager – for denne gang

Medlemmer av synodeforsamlingen om synodalitet er inne i sin siste arbeidsuke i Vatikanet

Synodefedrene og -mødrene har nå gått inn i den aller siste fasen av synodemøtets første sesjon om Kirkens fremtid. Sist mandag begynte de å undersøke de endelige tekstene som vil komme frem fra samlingen som har pågått siden 4. oktober inne i Paul VI-salen i Vatikanet.

To dokumenter vil bli utstedt. Den første er forsamlingens «Brev til Guds folk», som skulle utstedes onsdag 25. oktober. Den forventes ikke å være mer enn to sider lang, og er ment å være et budskap om håp og oppmuntring til katolikker i denne krisetiden – både den interne krisen Kirken står overfor som følge av misbruksskandalene, og den eksterne krisen hele verden opplever på grunn av kriger rundt om i verden. Den siste, mellom Hamas og Israel, brøt ut i løpet av de første dagene av denne synodeforsamlingen.

Synodens generalsekretariat utarbeidet budskapet og ba forsamlingens medlemmer om å lese og reflektere over det i løpet av helgen. Teksten ble mandag lest opp inne i Paul VI-salen og ble møtt med applaus. Synodefedrene og -mødrene fikk deretter noen timer til å sende forslag til endringer til redaksjonen, slik at de kunne diskuteres og innarbeides i god tid. Noen medlemmer av forsamlingen sa at de beklaget at det første utkastet var «for lett» og inneholdt bare noen få ord om verdensfred.

En 30-siders syntese

Den andre teksten synodeforsamlingen skal produsere, er det etterlengtede sluttdokumentet. Den skal publiseres lørdag kveld, den siste dagen av den månedslange diskusjonen. Førsteutkastet til rapporten antas å være på 20 til 30 sider. Den ble utarbeidet av en komité av redaktører ledet av Giacomo Costa, en italiensk jesuitt-teolog, og revidert av en kommisjon av kardinaler.

Denne teksten forventes å gi en vurdering av diskusjonene som har funnet sted de siste ukene i Vatikanet, og skissere punktene for konvergens og divergens. Det forventes også å gi retningslinjer for de neste elleve månedene frem til oktober 2024 når synodeforsamlingen samles til sin andre sesjon.

Det endelige dokumentet ble presentert for synodemøtet onsdag morgen, og nå skal medlemmene bruke de neste dagene på å diskutere det og komme med endringer. Den omarbeidede teksten vil deretter bli lagt ut til avstemning lørdag ettermiddag.

Det er en underdrivelse å si at denne metodikken setter synodedeltakerne på prøve, og ingen av dem skjuler sin tretthet. Noen har uttrykt tretthet i møte med en forsamling de har ansett som for lang. Diskusjonene de neste dagene kan også skape spenninger, særlig under avstemningen.

Men en ting er sikkert: Denne gangen er ikke dokumentene skrevet på forhånd, slik de var på noen av de tidligere synodemøtene. Dette er en måte å virkelig ta hensyn til resultatene av denne månedens rundebordsdiskusjoner i Paul VI Hall. Og for å forberede seg på det som kommer.

Loup Besmond de Senneville, les mer på: https://international.la-croix.com/news/religion/the-synods-final-stretch/18570, Photo by EPA-EFE/ANGELO CARCONI/MaxPPP