Autor Arkiv: Helga

Hvordan be?

Vår holdning er viktig! P. Ragnars preken fra siste søndag.

Jesus bruker direkte tale i søndagens evangelium om fariseeren og tolleren i templet (les her). Han forteller historien “til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på andre”.

«To menn gikk opp i templet for å be. Den ene var fariseer, den andre tolloppkrever”, forteller Jesus. Fariseeren, en bønnens mann som mange på dagens tid så opp til, trer frem i templet. Fariseeren er kun opptatt av seg selv. Det går klart ut av hans bønn. Han er universets midtpunkt. Han lovpriser seg selv.

Tolleren er den rake motsetningen. Tolloppkreverne på den tid var foraktet siden de jobbet sammen med okkupasjonsmakten, ja, de var til og med hatet av noen. I bønnen viser det seg at tolleren innser: “Jeg strekker ikke til!” Er fariseeren arrogant, så er tolleren ydmyk. Tolleren vet om hans svakheter, han er seg bevisst at han kunne bli et mye bedre menneske.

Det hjelper om vi ville sammenligne oss med den vi egentlig burde være. Hvordan ville Gud ønske at vi var, at jeg var?

Siste søndag hørte vi at det er godt å si til Gud: “Din vilje skje!” Vi sier det faktisk i enhver “Fader Vår”. Og det er godt å be om nåden å fornemme Guds vilje for oss.

Det trengs ikke lange fraser. Vår holdning er viktig. Hvis vi går tilbake til fariseeren og tolloppkreveren: Står vi hovmodig i rampelyset og ber om ros fra Gud og mennesker, eller holder vi oss ydmykt i bakgrunnen og ber om Guds barmhjertighet?

Vi burde være som tolleren. Vi burde skjønne at vi ikke makter å gjøre noe godt uten Gud. Vi burde la Gud ta over styringen i våre liv. Gud skal få lov å slippe til, det burde være bønnen på våre lepper og i våre hjerter. Gode Gud, hjelp oss å få det til – mer og mer!

Hva er en synodal Kirke? Pave Frans’ visjon for Kirken (2)

Delta med lidenskap og ydmykhet! Pave Frans’ preken på festdagen for Peter og Paul, 29.06.22

«Hva kan jeg gjøre for Kirken?
Ikke klage over Kirken, men være villig til å tjene Kirken.

Å delta med lidenskap og ydmykhet:
med lidenskap, fordi vi ikke må forbli passive tilskuere;
med ydmykhet, fordi det å være engasjert i menigheten, aldri må bety å stå i sentrum eller vurdere oss selv som noe bedre og hindre andre i å nærme seg.

Det er hva synodal Kirke betyr: alle har sin rolle, ingen er viktigere enn andre.
Det finnes ikke første- eller annenklasses kristne; alle har blitt kalt.”

I Kirken er det plass for alle! Pave Frans’ visjon for Kirken (1)

Fra pave Frans’ preken på festdagen for Peter og Paul i år, 29.06.22

«En kirke uten sperrer og murer, der alle kan føle seg velkommen og ledsaget,
en kirke hvor lytting, dialog og deltakelse dyrkes med Den Hellige Ånds hjelp.

En kirke som er fri og ydmyk,
som «reiser seg raskt» og ikke nøler med å ta dagens utfordringer.

En kirke som ikke dveler i sine hellige områder,
men er drevet av entusiasme for forkynnelsen av evangeliet
og ønsket om å møte og akseptere alle.

La oss ikke glemme det ordet: alle. Alle sammen!
Gå til veiskillet og ta med alle, blinde, døve, lamme, syke, rettferdige og syndere: alle sammen!
Dette Herrens ord bør fortsette å gjenlyde i våre hjerter og sinn:
i Kirken er det plass for alle.»

Fiat – La din vilje skje!

Gud vet best! – Pater Ragnars preken om søndagens tekster, les tekstene her

De tre lesningene i dag har ett tydelig tema: bønn!

I første lesning hører vi om Moses som har den viktige oppgaven å be. Å ikke bare å be, han må holde ut i mange timer med armene løftet opp til Gud, han må inneha en tradisjonell bønneholdning. Det blir for tungt for Moses, men han får god hjelp av Josua og Hur. De to støtter Moses’ armer på begge sider.

Dette er et fint bilde for bønn: I fellesskap løfter vi hverandre til Gud. Det er det som skjer i hver messe, det er det som gjør vårt fellesskap i menigheten så verdifullt og fruktbart.

Det er en del misforståelser når det gjelder bønn og hvordan vi bør be.

Ofte spør vi oss når vi ber: Hvorfor svarer Gud ikke umiddelbart, hvorfor finnes lidelse, fattigdom, krig m.m.? Vi burde stille disse spørsmålene til oss selv eller våre politikkere – fremfor Gud. Ondskap er ikke Guds straff!

En annen misforståelse: Bønn er ikke en transaksjon, en handel. (Mester Eckhart, den store mystikeren og dominikanermunken fra middelalderen, har uttrykt det slik: “Gud er ikke en melkeku.”) Vi kan ikke tvinge Gud til å gjøre noe for oss gjennom våre bønner – og på denne måten oppnår kontroll over våre og andres liv. Gud lar seg ikke tvinge. Gud handler på Sin måte og i Sin tid.

Jesus har lært oss å si: “La din vilje skje!” Det handler om tillit. Tillit til Gud. Gud vet best!

Vi lengter å hvile hos Gud, være i hans kjærlighet, samtale med Gud, være trygg, være. Men vi skal ikke være passive, tvert om. Vi skal jobbe for menneskenes og skaperverkets beste. Gud gir oss frihet, men vi skal stille oss til rådighet. Gjøre Guds rike synlig og tilstedeværende.

Vi skal si vår ‘fiat’: Skje din vilje!

Bilder: freebibleimages.org

St. Hallvard på tur mot syden

Se flere bilder av turen her

Onsdag 12. oktober kl. 9 dro en stor gruppe fra vår menighet, St. Olav menighet og til og med noen fra St. Johannes mengighet fra Tøyen til Fredrikstad. Der ble det feiret messe av St. Hallvards kapellan p. Henry (se bilde). Caritas ressurssenter hadde bidratt med personlig og finansiell støtte slik at turen kunne finne sted. Hjertelig takk!

På E6 sørover ble det bedt rosenkransen, ledet av p. Henry , som også intonerte sangene med hans fine røst – både i bussen og under messen. Vi takker St. Birgitta menighet for gjestfriheten!

Etterpå var vi sultne og bussen kjørte oss helt ned til kaia i Strömstad. Der spiste vi en deilig lunsj ved vannkanten – inkludert sang av bordbønn.

Så satte vi kursen nordover, men en stopp ved Strömstad shoppingsenter var etterlengtet av de fleste. De ble en aldri så liten handletur før vi kom oss tilbake på motorveien mot Oslo. Det var fornøyde katolikker som ruslet hjemover med fulle traller og kofferter og ikke minst hyggelige minner.