Autor Arkiv: Helga

Høytidelig feiringen av Det hellige triduum og påskedagen

De store fire messene i Triduum og på påskedag er nå feiret. Her følger et sammendrag av p. Ragnars prekener og bildene fra feiringen.

Skjærtorsdag 14. april 2022 (norsk, kl. 18): Elsk hverandre og tjen hverandre!
I dag feirer vi at Jesus virkelig har forvandlet brød og vin til sitt legeme og blod. Dette er ikke magi, men et mirakel. Fotvaskingen har samme grunnlag. Den er ganske nytt i liturgien og kom i 1956, først kun for menn, men siden 2016 (pave Frans) for alle troende, kvinner inkludert. Og det var en veldig viktig forandring siden tegnet gjelder hele vår ‘kommunitet’, hele menigheten. Begge tegn – deling av brød og vin og fotvaskingen – har med Jesu bønn å gjøre: Elsk hverandre!

Den største skal bli alles slave og vi skal følge Jesus. Dette tegnet minner meg (p. Ragnar) om at jeg er deres tjener, ikke deres herre. Vær klar over at fotvaskingen ikke er teater, ikke en forestilling eller gjenfortelling, men det er tegnet på at vi skal tjene hverandre!

Langfredag 15. april 2022 (norsk, kl. 15): Vi skal dø som Jesus, og vi skal oppstå som han.
Langfredag er den tristeste av alle dager. Jesus har gitt sitt liv, frivillig, som et uskyldig lam. At Gud elsker oss så høyt at ‘han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.’ (Joh 3, 16) – dette etterlater hos oss kanskje ikke ren og skjær glede, men også et visst ubehag: Var denne forferdelige lidelsens vei virkelig nødvendig?

Vår vilje til å gjøre bot er knyttet til dette offeret. Under fastetiden har vi forberedt oss. Vi skal dø som Jesus, og vi skal oppstå som han. La oss ta noen minutters stillhet for å takke Gud av hele vårt hjerte.

Påskenatt 16. april 2022 (norsk, kl. 21.30-24.00): Ikke let etter den levende blant det som er dødt!
Vi lever i en tid med mye støy og lyd og blinkende lys overalt. Mange av oss kan ikke mer tåle stillheten og å sitte stille. Vi tar bilder med våre mobiler av oss selv, legger dem ut på Facebook, Instagram og sender dem til alle kjente, et stolthetens og forfengelighetens tegn.

Når vi kommer til kirken, så kan det nesten bli en kultursjokk. Her rår stillheten, her kan vi være oss selv. Her kan vi la den oppstandne Kristus komme inn i våre hjerter. Gud tar imot oss med åpne armer. Kristus vandrer trofast ved vår side og sier: ‘Frykt ikke!’ Og: ‘Ikke let etter den levende blant det som er dødt!’

Påskedag 17. april 2022 (norsk, kl. 11.00): Gå og forkynn – om nødvendig med ord!
Kristi oppstandelse betyr for oss evig liv! Og dette livet kan vi leve allerede nå!
Det er ulike måter å reagere på de siste dagers hendelser, Jesu lidelse, død og oppstandelse. Etter Jesu død spredtes vi i sorg og stillhet. Men Jesus stod opp! Kvinnene oppdaget det, disiplene tvilte, Tomas nektet.

Kristi oppstandelse betyr for oss evig liv! Og dette livet kan vi leve allerede nå!

Vår oppgave: Å bringe bud. I dag skal vi fornye våre dåpsløfter. Dermed forplikter vi oss til å dele de gode nyhetene. Det er en plikt, en plikt som kan gjøres uten ord – som den hellige Frans mintes sine medbrødre om: Gå og forkynn, om nødvendig med ord.

I dag ber vi om at vår tro kan bli sterk slik at vi troverdig kan gi budskapet om Kristi oppstandelse videre. Må Kristus hjelpe oss til å kjenne hans nærvær slik at vi ikke søker den levende blant det som er dødt!

Fastetiden- en vandring med Gud der det er ingen skam å snu

Om å planlegge og gjennomføre turen på en god måte – søndagens preken fra p. Tao

Søndag hadde vi p. Tao på besøk i St. Hallvard. Han vikarierte for p. Ragnar og takket sognepresten for at han hadde blitt syk og dermed hadde gitt Tao denne muligheten. P. Tao sa det med et glimt i øyet, og p. Ragnar tar det sikkert ikke ille opp.

I sin preken sammenlignet Tao fastetiden med en vandring. Vandringen må planlegges, det er som med enhver reise. Hva må jeg ta med, hva trenger jeg? Kan jeg håndtere all den bagasjen, eller må jeg kvitte meg med noe?

Fastetiden er en reise med Gud. Hva kan jeg legge fra meg, hva tynger meg? Vrede og sinne kunne være det godt å bli kvitt. Alt som gjør reisen enklere, glede og fred, de vil jeg gjerne ha med meg på reisen. Men jeg trenger Guds hjelp til å få det til.

Og så er det viktig å ikke miste veien og gå seg vill. Hvis vi gjør det, så må vi huske fjellvettreglene, særlig den 8.: Det er ingen skam å snu. Men som vi pleier å forholde oss: La oss gå litt til, rundt hjørne der borte eller opp på denne fjellknaus, da ser vi kanskje veien videre. Og vi går og går og forviller oss totalt.

Det samme gjelder vårt bruk av en GPS: Den sier til oss: Snu! Det gjør vi da jo ikke, vi kjører videre. Til slutt sier GPSen: Rekalkulering – og vi tar en helt annen rute enn planlagt.

Det er viktig å be Gud om hjelp, om rettledning. Den eneste måten å gjøre det på, er å se på korset. Derfor er det så viktig å gå minst én gang i Fastetiden korsveien. (I St. Hallvard har du mulighet på onsdager kl. 10.15 og fredager kl. 17.15.). Når vi ikke nekter å se på korset, når vi ikke legger veien langt vekk fra Golgata, når vi er villige til å snu og gå dit, så finner vi veien gjennom livet sammen med Gud.

Hellige Josef

I dag feirer vi høytiden av den hellige Josef. To ganger nevner evangelisten Matteus at Josef møtte en engel i drømmen mens han sov. Engelen ba Josef om å ta Maria og hennes barn til seg og senere om å flykte med mor og barn til Egypt. Josef var lydhør og lydig og reddet livene til Maria og Jesus.

Derfor er Josef et stort forbilde for oss når vi prøver å høre på det Gud sier til oss og å ha tiltro til Guds vilje.

Jakob ble far til Josef, Marias mann. Og av henne ble Jesus født, han som kalles Messias.
Men med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Mens hans mor Maria var trolovet med Josef, og de ennå ikke var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes husbond, var en rettskaffen mann; han ville ikke bringe skam over henne, men besluttet å skille seg fra henne i all stillhet.
Men som han gikk og tenkte på dette, viste Herrens engel seg for ham i drømme og sa til ham: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru; for det barn hun bærer, er blitt til ved Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for det er han som skal frelse sitt folk fra deres synder.»
Og da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde befalt ham.

I dag gratulerer vi spesielt St. Josephsøstrene på Grefsen med dagen.

Bilde: katolsk.no

Kan jeg gå glipp av mitt liv?

Om viktigheten av å ta de gode valgene tidsnok – refleksjon over dagens evangelium Luk 16,19-31

På den tid sa Jesus til fariseerne: «Det var en gang en rik mann som gikk kledd i purpur og fineste lin, og hver eneste dag holdt overdådige fester. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann, som het Lasarus, full av verkende sår. Han ønsket ikke bedre enn å stille sin sult med de smulene som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans.
Så hendte det at den fattige døde, og englene hentet ham og la ham i Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. Og da han slo øynene opp i dødsriket, var han i pine; og langt borte så han Abraham og Lasarus som lå opp til hans bryst.

Da ropte han til Abraham: ‘Far, ha miskunn med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe en finger i vann og væte tungen min. For her i ilden lider jeg store kvaler.’ Da svarte Abraham: ‘Min sønn, husk at du hadde det godt mens du levde, og Lasarus led vondt; så nå blir han trøstet her, mens du lider. Og dessuten er det satt et dypt svelg mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra over til dere, eller fra dere over til oss, selv om de ønsket det.’ Da sa den rike: ‘Men da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til oss, for jeg har fem brødre. La ham fortelle dem hva han vet, så at iallfall de kan unnslippe dette pinselsstedet.’ Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene; de får høre på dem!’ Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg!’ Men Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen oppstår fra de døde.’»

Jesu pregnante fortelling vil gjøre oss oppmerksomme på at det gjelder å velge riktig i våre liv. Og det gjelder å ta de gode valgene før det er for sent. For vi kan ta feil valg og gå glipp av våre liv. Og det skjer spesielt ofte når vi på ingen måte ønsker å gå glipp av noe i livet. Når vi jager etter oppfyllelsen av våre drømmer om makt, rikdom og lykke.

Det høres ut som et paradoks – og det er det. Den navnløse rike mannen i Jesu fortelling viser høyst moderne trekk. Han vil nyte livet mest mulig – som så mange mennesker i vår tid. Hans verden er en boble av glans og dans. Sykdom, alder og død har ikke plass i denne boblen. Men enhver fest tar slutt – som selve livet.

Den fattige mannen foran den rikes dør tilhører en helt annen verden. I Jesu fortelling bærer han et navn: Lasarus! Det å ha et navn vil si: Som ethvert menneske har Lasarus rett til et menneskeverdig liv. Fattigdom og sykdom forhindrer det. Men enhver lidelse tar slutt …

Det viser seg at navnet Lasarus – som betyr Gud har hjulpet – er et program: Etter Lasarus’ og den rikes død forandrer situasjonen seg fullstendig. Den rike må tåle en postmortal sjokk ved å innse at han har gått glipp av sitt liv. Mens Lasarus blir trøstet i Abrahams fang.

Hvilken lærdom trekker vi når vi hører det? Det er viktig å ikke bare se sin egen virkelighet, men også den av andre mennesker. (For øyeblikket blir nok mange av oss berørr av skjebnen til ukrainerne og hjelpeviljen er stor.)

Det er også viktig at vi undersøker om vår livsstil går på bekostning av andre mennesker. Her kan vi vise til p. Ragnars preken fra siste søndag, Jesusdojo som finner sted i menigheten, og fasteforsettene fra Laudato-Si-gruppen.

Lever jeg på bekostning av andre, så burde jeg være ivrig til å forandre det – helst med en gang. Fastetiden er en god tid for å komme i gang!

Hvordan lar du deg berøre av denne fortellingen?

Vi har vårt fedreland i himlene …

… og det betyr å ta vare på skaperverket.
Om å ‘innøve en ny normal’ – p. Ragnars preken over siste søndagens andre lesning Fil 3,17–4,1

Søstre og brødre! Følg i fellesskap mitt eksempel, og se hen til dem som lever etter det forbilde jeg har gitt dere! For så ofte har jeg sagt dere dette, som jeg nå bedrøvet til tårer må gjenta: Det er mange som lever som fiender av Kristi kors og går sin undergang i vold, folk som har buken til gud, setter sin ære i det som er deres skam, og ikke har tanke for annet enn jordiske ting.


Men vi har vårt fedreland i himlene, og derfra venter vi vår Frelser, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vårt arme jordiske legeme så det blir likt hans eget herlighetsfylte, ved den kraft som gjør ham til Herre over alt som er.
Og derfor, høytelskede, som jeg lengter så etter å gjense, som er min glede og min æreskrans – stå fast i Herren, dere mine kjære!

Paulus skriver til filipperne fordi han er bekymret for deres livsstil. I dag ville han kanskje være like bekymret for vår livsstil.

I løpet av de siste århundrene har det levd mange gode forbilder, for eksempel den hellige Frans av Assisi. Frans har levd et liv av omsorg for både naturen og de fattige. Et nytt liv med indre fred!

Pave Frans oppfordrer oss i dag å vise vår tro nettopp gjennom at vi bryr oss om skaperverket. Dette inkluderer også menneskene og særlig de fattige og marginaliserte.

Skaperverket er en gave fra Gud. Det er viktig at vi forstår det. Vi må utvikle en følelse av tilhørighet som gir oss omsorg og et åpent hjerte.

Vi lever i Guds kjærlighet. Ved å være bevisst på det kan vi leve et godt liv i forhold til Gud, skaperverket og menneskene rundt oss.

Vår tro må ha konsekvenser for hvordan vi lever. Fastetiden er en god til til å reflektere over de tre nevnte relasjonene – Gud, skaperverket og våre medmennesker. Kan vi prioritere annerledes enn før? Innøve en ‘ny normal’?

La oss be om at våre liv forvandles etter Guds vilje! Amen.