Enerhauggata 4, 0651 Oslo Oslo-St.Hallvard@katolsk.no 23 30 32 00
“Kirken er fellesskapet av de frelste synderne. For en flott definisjon! Ingen kan ekskludere seg selv fra Kirken.
Alle er vi frelste syndere.
Vår hellighet er frukten av Guds kjærlighet som viser seg i Kristus.
Og Kristus helliggjør oss ved å elske oss i vår elendighet og redde oss ut av den.»
Pave Frans, generalaudiens 2. februar. Bilde: Merkur.de.
Det å være en kristen er å tro at Jesus Kristus er Frelseren, at han er ‘Veien, Sannheten og Livet’ (Joh 14,6).
Kan vi klare det alene? Neppe! Den katolske Kirke understreker alltid viktigheten av å være delaktig i fellesskapet, å være et aktivt medlem i menigheten. Der møter vi andre med samme tro. Vi styrker og støtter hverandre i det vi feirer Kirkens sakramenter, spesielt Eukaristien (takksigelsen), messen.
Sakramentene er synlige tegn på Guds usynlige nåde. I sakramentene møter vi den levende, barmhjertige Gud som kommer helt inn til oss og fyller oss med sin kjærlighet og nåde.
Gud leger våre sår og helbreder oss. Gud renser oss og gir oss kraft og styrke for våre liv. Gud bekrefter at han er med oss alle dager i våre liv. Kunne vi ønske oss noe bedre? Neppe!
Etter messen kan vi nå igjen møtes over en kopp kaffe, bli mer kjent med hverandre, utvikle bånd og fortrolighet. Dere har nok hørt at kirkekaffen omtales som ‘Det åttende sakramentet’?!
Vi vokser til en stor familie. Alle er velkomne, alle er like viktige. Og enhver som ikke kommer til messen, blir savnet.
Søndagens høymesse i St. Hallvard gir et vidunderlig bilde av vårt fellesskap: Her møtes mennesker fra (nesten) hele verden. Mangfoldet er enormt – og det er også mulighetene som oppstår. Vi er på en måte en liten global landsby.
Det kan til tider være vanskelig å forene alle de ulike språkene og kulturene. Men hvis vi møtes med et åpent hjerte og et åpent sinn, så vil den Hellige Ånd gjøre sitt og vårt fellesskap vil bære gode frukter.
Derfor lytt til vår sogneprest p. Ragnar og ta med glede imot innbydelsen til å komme til messe. Velkommen skal du være!
På den tid gikk Jesus sammen med de tolv ned fra fjellet og ble stående på en slette. Der var det samlet en stor mengde av hans disipler, og en stor skare av folk fra hele Judea og Jerusalem og fra kystlandet ved Tyros og Sidon. Da så han opp, festet blikket på sine disipler og sa:
«Salige er dere fattige, for Guds rike hører dere til.
Salige er dere som nå sulter, for dere skal få spise dere mette.
Salige er dere som nå gråter, for dere skal få le.
Salige er dere når menneskene hater dere, når de bannlyser dere og spotter dere, når de skyr dere som frafalne for Menneskesønnens skyld.
Gled dere da og dans av fryd, for en stor lønn venter dere i himmelen. For det samme gjorde deres forfedre med profetene.
Men ve dere rike! for dere har alt fått deres trøst.
Ve dere som nå er mette, for dere skal komme til å sulte.
Ve dere som nå ler, for dere skal komme til å sørge og gråte.
Ve dere når alle taler vel om dere, for det samme gjorde deres forfedre med de falske profeter.»
Jesus snakker til to veldig ulike grupper av tilhørere. Da er de som trenger håp, hjelp, trøst og støtte, som er syke, triste og sultne. Og da er de som er mistenksomme, som frykter for deres innflytelse og maktposisjoner, altså fariseerne og de skriftlærde.
Dette kan tydelig høres i Jesu forkynnelse: den første gruppen får høre at Gud ser og hører dem, vet om deres lengsler etter et bedre liv og er i ferd til å forandre deres håpløse situasjon.
Og de skriftlærde og fariseerne må høre Jesu veropene som er myntet på dem.
Evangeliet er unik og holdes for den viktigste preken noensinne: Bergprekenen. Hvordan kommuniserer Gud med sitt folk?
Moses som ledet israelittene ut av Egypt, hadde den gang stentavler med alle slags (for-)bud. Jesus derimot kommer med budskapet om menneskers frie vilje og bringer dem Guds velsignelse.
Vi har ofte klare ønsker om hva Gud skal si. Men da skaper vi en gud i menneskets bilde. Det gjelder altså å være forsiktig med slike forestillinger og ønsker.
De som lyttet til Jesus denne gang var ikke forberedt på det de hørte. Deres forestilling var at Messias skulle komme med makt og velde.
Jesus leder oss til steder vi ikke ville forventet. Dette er kun mulig gjennom nåde.
Radikal kristendom berører sinn og hjerte i fellesskap. Og saligprisningene er et løfte om håp og frelse.
På den tid kalte Jesus atter sammen folket og sa: «Hør på meg alle sammen, og forstå meg vel! Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan vanhellige det. Det er det som går ut av mennesket, som gjør mennesket urent.»
Men da de var kommet innendørs, bort fra mengden, spurte disiplene ham om hva lignelsen betydde. Da sa han til dem: «Så er da dere også uten forstand? Skjønner dere ikke at ingenting av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? For det kommer ikke inn i hjertet, men i maven, og derfra forsvinner det ut igjen dit det skal.» Og slik slo han fast at all mat var ren. «Men,» sa han, «det som kommer ut av et menneske, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskenes hjerter, kommer de onde tankene – utukt og tyveri, mord og utroskap, grådighet, ondskap og svik, tøylesløshet, misunnelse, spott, hovmod og et vettløst liv. Alt dette onde kommer fra menneskets indre og gjør det vanhellig.»
Det som kommer inn i mennesket utenfra er ikke bare mat. Det er også nyheter, rykter, informasjon, feilinformasjon, offentlig krangling og sladder.
Alt som når våre ører utenfra eller det vi får øye på, gjør oss ikke umiddelbart «urene».
Selvfølgelig er saken mer komplisert her enn med maten vi spiser og deretter skiller ut.
Grunnen er at sinnet vårt reagerer og samhandler med hva sansene våre fanger opp, enten vi liker det eller ikke.
Og akkurat som det kan være gunstig for kroppen å faste eller gjennomføre en diett fra tid til annen, så kan det være gunstig å velge åndelig føde med omhu og sparsomt.
Hva leser jeg? Hvilke TV-kanaler, aviser, filmer, bøker «konsumerer» jeg?
Hjelper de meg videre i min menneskelig utvikling (til mer kjærlighet, barmhjertighet, tjenestevilje) eller fordriver de bare kjedsomheten og skaper stimuli som ikke varer?
Eller enda verre: Utløser de «dårlige tanker» hos meg?
Dessverre kan det som har fått fotfeste i våre hjerter, ikke elimineres like lett som mat.
Så vær aktsom og kresen.
Bilde: lofotposten.no
Det var fjerde gang at biskop Bernt visiterte St. Hallvard menighet. Som han selv sa kom han gjerne til den andre siden av Akerselva. Menigheten var fortsatt preget av Coronatiden. Ikke alle plasser i kirken var opptatt, og det ble ikke kirkekaffe etterpå. Synd! Men biskopen kunne tenke seg å delta i kirkekaffen når den igjen finner sted.
Det var høytidsstemning under prosesjonen inn og ut kirken. Trompetisten Lars Kvålo og organisten Xavier spilte bl.a. Purcell. Sitat biskop Bernt: «Man blir allerede høystemt av å se så mange ministranter.»
Vår nye menighetsrådsleder og fotografen Dominik Wojtyczka hilste biskopen velkommen i begynnelsen av messen. Lektor Frøydis Gustavsen leste lesningen og diakon Sindre-Jacob Bostad (som også er bispedømmets økonom) evangeliet. Etterpå var det møte med menighetsråd og finansråd.
