Autor Arkiv: Helga

Refleksjon over dagens lesning – Best å overlate det til Gud

På den tid sørget Tobit og bad med tårer idet han sa: Du er rettferdig, Herre, og alle dine gjerninger og alle dine veier er barmhjertighet og sannhet, og en sann og rettferdig dom dømmer du alltid. Kom meg i hu, og se nådig til meg! Straff meg ikke for mine synder og mine forseelser og ikke for mine fedres synder, som de har gjort mot deg…
Samme dag hendte det at Raguels datter Sara i Ekbatana i Media ble hånet av sin fars tjenestepiker; hun var blitt gitt til syv forskjellige menn, men Asmodéus, den onde ånd, hadde drept dem før de hadde hatt noen omgang med henne…
Da hun hørte dette, ble hun meget bedrøvet, og hun ville ha hengt seg; men hun sa til seg selv: Jeg er min fars eneste barn; dersom jeg gjør dette, da blir det til vanære for ham, og jeg fører hans grå hår med sorg ned i dødsriket. Og stående ved vinduet bad hun til Herren. «Velsignet være du, barmhjertige Gud! Velsignet være ditt navn til evig tid! Alt du har skapt, skal evig prise deg. Nå har jeg vendt mitt ansikt og mine øyne mot deg…”

• 

Denne uken leser vi fra Tobits bok, en av de apokryfe skriftene. Tobit er en from jøde som lever i eksil i Ninive, Assyria, sammen med sin kone Hanna og sønnen Tobias.  Tobit har stor medlidenhet med jødene som blir drept av de nye makthaverne og som ligger rundt på gatene uten at noen tar seg av likene. Han trosser myndigheten, lister seg ut i mørke og begraver dem. Så får Tobit en øyesykdom som fører til blindhet. Han er veldig ulykkelig, ja, han er så fortvilet at han ønsker å dø. Tobit spør seg hvordan Gud kan tillate at han, Tobit, som er barmhjertig og full av medlidenhet, må nå selv lide så stor nød? I denne situasjonen ber han til Gud (første del av dagens lesning).

Den andre delen av lesningen handler om en ung kvinne, Sara. Hun bor i Ekbana i Media (dagens Iran). Også hun er så plaget at hun vil ta sitt liv. Siden hun er enebarn, skyver hun tanken vekk, setter foreldrenes behov fremfor sitt eget. Sara er forståelig nok dypt fortvilet fordi hennes syv brudgommer døde en etter den andre rett før bryllupsnatten. En demon skal ha tatt deres liv. Og Sara gruer seg til å måtte gifte seg igjen. Heller vil hun dø enn å måtte oppleve en ung manns ende igjen.

I dagens lesning er ikke Saras bønn tatt med i sin helhet. Men allerede hennes første ord gir oss en god pekepinn på hva bønn i sin beste utforming er: Nemlig det å fortelle Gud om alt det som plager oss, men være samtidig åpne for hva Gud vil gjøre med og for oss. Rette vårt blikk bort fra vår nød og hen til Gud, vår barmhjertige hjelper. Det gjør både Tobit og Sara. Og de stoler på at Gud finner den beste veien for dem. Og det gjør Gud, både for Sara og Tobit. Det er ingen mindre enn erkeengelen Rafael som tar seg av de to familier og binder dem sammen ved at Sara gifter seg med Tobias.

I Det gamle testamentets verden forestiller seg menneskene at det er en direkte sammenheng mellom deres handlinger og Guds innflytelse (en forestilling som blusser opp igjen fra tid til annen, for eksempel hos reformatorene Calvin og Zwingli). Feiltrinn blir straffet, gode handlinger belønnet. Et ganske menneskelig skjema som betjener våre behov for rettferdighet og kontroll. Hvordan Gud virker i denne verden, blir derfor ofte innskrenket i henhold til menneskelige kategorier og forestillinger. Mester Eckhart, dominikaner og mystiker på 1200-tallet, la sine tilhørere på hjerte å ikke se på Gud som de ser på sine melkekyr. Les hele sitatet på tysk her.

Det overraskende i Tobits bok er at begge bønnene, Saras og Tobits, blir hørt til tross for at utgangspunktet deres er ganske ulikt. Erkeengelen Rafael blir sendt for å forandre livene til Sara og Tobit til det gode. Kanskje fordi begge to har lagt sine skjebner i Guds gode hender uten forbehold?

Refleksjon om Treenigheten – … og døp dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn

På den tid drog de elleve disiplene til det fjellet i Galilea hvor Jesus hadde satt dem stevne. Og idet de fikk øye på ham der, falt de ned for ham og hyllet ham. Noen var det allikevel som tvilte.
Da gikk Jesus hen til dem og talte slik til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Dra derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, ved å døpe dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og ved å lære dem å overholde alt det jeg har befalt dere.
Og selv er jeg med dere alle dager, frem til verdens ende.»

På siste søndag leste vi fra Matteusevangeliet, de siste versene (Matt 28,16-20). Her er de tre guddommelige personene særskilt nevnt: “Døp i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.” Så vidt meg bekjent er dette den eneste gangen at de tre guddommelige personene (vi sier Treenigheten eller Trefoldigheten) nevnes sammen i evangeliene.

Treenigheten er ikke lett å forstå eller å forklare, jfr. p. Ragnars preken på søndag. Det ble brukt ulike bilder som f. eks. av en trekløver, men dette er kun til liten hjelp. Kanskje hjelper det når vi ser Treenigheten fra kjærlighetens side: For å leve den perfekte kjærligheten trengs det tre personer. To av dem ser sammen med felles kjærlighet på den tredje.

To personer, et par, kan være seg nok. Når de har hverandre, så trenger de ingen annen. Men så snart det blir tre i én relasjon, og to av dem ser med felles kjærlighet på en tredje, så er situasjonen helt forandret. Et eksempel fra menneskelig sammenheng kan være et par som har fått et barn. Plutselig åpnes den eksklusive par-kjærligheten og en eller flere andre får plass i gruppen. Denne formen for kjærlighet er ‘mer fullkommen’ enn par-kjærligheten. Den ekskluderer ikke, tvert om: den er åpen, inkluderende, omfattende.

Vi kommer aldri helt til å forstå Treenigheten. Vi kan ikke forstå Gud. Derfor søker vi ord og bilder som kan forklare oss noe av Guds mange trekk. Derfor sier vi at Gud er treenig og at Gud er kjærlighet. Vi sier: Guds kjærlighet er fullkommen. Paulus prøver å fatte den idéen i ord, flotte ord som det alltid er givende å reflektere over (1 Kor 13,4-8):

_{Bilde: Nidarosdomen, blikk nedenfra og opp mot midttårnet, HHM}

Treenighetssøndag kunne endelig feires med troende fysisk tilstede. Det var dessverre kun tillatt med 20 personer i messen, i tillegg til prest, ministranter, lektorer, kirkevertene, organist og kor. Allikevel var det glissent mellom plassene i kirken.

• 

Men vi får håpe at det snart åpnes til flere. Tallene på nysmittede synker stadig. I Oslo har insidensene gått ned mer enn 30 dager på rad og nærmer seg nå den kritiske grensen på 100 personer per 100.000 innbyggere per 14 dager. Når tallene faller enda litt, vil det nok åpnes for 50, kanskje 100 eller enda flere personer i hver messe.

De få som var så heldig å slippe inn i kirken i går, var i hvert fall veldig fornøyde å være samlet igjen. I høymessen kl. 11 holdt p. Ragnar en fin preken om det store mysteriet som Treenigheten er. Han la de fremmøtte på hjerte: Treenigheten i praksis betyr å utvikle seg fra prinsippet “Jeg og meg selv” til “Jeg, Gud og min neste”. Les prekenen her. Det kommer enda en liten refleksjon om temaet Treenigheten i morgen.

• 

• 

• 

Refleksjon over dagens evangelium – Velsignet er du fremfor alle kvinner

Maria-måneden mai slutter med en Maria-fest. Maria som nettopp har møtt erkeengel Gabriel, besøker sin frende Elisabet. Hun vandrer to, tre dager fra Galilea til Judea. Et møte mellom to kusiner, Maria og Elisabet, begge to gravide på en mirakuløs måte, Elisabet er for gammel og Maria har ikke noe mann. Begge to samt fostrene de bærer, er fylt av den hellige Ånd.

Elisabet er gravid med Johannes som senere kalles Døperen. Johannes hopper av fryd i morens mage da han hører Marias hilsen og fornemmer Jesus i nærheten. Og Elisabet ytrer profetiske ord som for Maria må ha vært en stor trøst og glede: Salig er du, Maria, som trodde på engelens budskap. For herrens løfte til deg skal gå i oppfyllelse. Dette løfte, som erkeengel Gabriel forkynte til Maria, er dette: Du skal føde en sønn, Jesus, som er Immanuel, han som redder sitt folk.

Men ikke alt blir fryd og glede i Marias og Jesu liv. Som den gamle Simeon i Jerusalems tempel spår rett etter Jesu fødsel: Jesus vil få mektige fiender som dreper ham. Og Marias sjel vil bli gjennomboret av et sverd: Hun må oppleve at sønnen dør grusomt på korset.

Hvorfor er det så mye ondskap, så mange problemer blant menneskene? Mye av ondskapen og problemene som menneskene skaper for seg selv og andre, har sine røtter i dype menneskelige redsler. For eksempel frykten for å ikke eie eller få nok, spesielt å ikke få nok kjærlighet. Frykten for å måtte dø. Frykten for måtte dø ensomt og alene. Og så videre…

Mot disse store redsler som truer vår eksistens, setter Gud et mektig og helbredende tegn: sin kjærlighet. Gud sier til oss: Jeg er der for deg, alle dager i ditt liv og utover det!

Hvor nær og solidarisk Gud er, viser han oss i Jesus Kristus, sin Immanuel. Det siste ordet betyr: Gud med oss. På denne kjærligheten kan vi bygge våre liv!

Dagens refleksjon: P. Ragnars preken – Vi døpes, tilgis, salves og begraves i Treenighetens navn

Kjære venner, 

Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. 
Skaperen, Frelseren og Helliggjøreren. 

Selve læren om Treenigheten er noe som vi ikke finner klart og tydelig i Bibelen vår, selv om vår evangelietekst i dag er det nærmeste vi kommer. Dersom du søker på ordet «treenighet» i en online bibel vil du ikke få noen treff, men vi vet at allerede i Kirkens første tid var dette en etablert trossannhet. Dette er også en av grunnene til at alle liturgiske handlinger – personlig bønn, messe og sakramentale handlinger – alltid starter med påkallelsen av Den hellige treenighet: «I Faderens, og Sønnens og Den hellige ånds navn.» Vi døpes, tilgis, salves og begraves i Treenighetens navn. 

Les videre her