Refleksjon over dagens første lesning Åp 11,19a; 12,1-6a.10b – En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter
Da åpnet Guds tempel seg i himmelen, og paktens ark kom til syne der inne. Og et stort tegn viste seg i himmelen: En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter, og en krans av tolv stjerner om sitt hode; hun var svanger og skrek i barnsnød og fødselsveer.
Og et annet tegn viste seg i himmelen: En uhyre, ildrød drage, med syv hoder og ti horn, og med en krone på hvert av de syv hoder. Med halen feide den tredjedelen av stjernene på himmelen bort og slynget dem ned på jorden. Så stilte dragen seg fremfor kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet straks det var født.
Da fødte kvinnen et barn, en gutt, – han som en gang skal styre hedningene med et septer av jern. Og barnet ble revet bort, inn til Gud, – inn for hans trone. Men kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor Gud har beredt henne et tilfluktssted.
Da hørte jeg en kraftig røst fra himmelen si: «Fra nå av står frelsen og kraften fast, vår Guds herredømme og hans Salvedes makt!»
Åpenbaringens bok, også kalt apokalypsen, bruker gigantiske bilder for å beskrive sitt budskap, bilder som er mektige, ruvende, kolossale og imposante. Og budskapet? All apokalyptisk litteratur prøver å fortelle oss at ingenting i denne verden varer evig. Men vi mennesker har et inderlig og påtrengende behov for noe som varer nettopp evig. Hold deg til Gud, sier forfatteren Johannes i Åpenbaringen. Kun Gud er evig, alt annet forgår. Det samme forteller de apokalyptiske tekstene i evangeliene (for eksempel Luk 21,5–38).
Bildene som brukes virker ofte dramatiske, mørke og truende, men det forløsende momentum er samtidig alltid også å finne. La oss se på dagens tekst. Her dukker det opp mange av de velkjente bibelske bilder. Tallet 12 er kjent fra de tolv israelittiske stammene og Jesu tolv disipler. Den uhyre ildrøde dragen står for slangen i paradiset (1 Mos) og for djevelen, satan (se Åp 12,9). Flukten til ørkenen og den uforventede redningen av det truete barnet har vi hørt om i historien om Hagar og hennes og Abrahams sønn Ismael. Også Mose liv som spedbarn var truet og han ble reddet på underfullt vis. Så har vi himmelen som åpner seg og det gudommelige blir synlig (her paktkisten). Det minner oss om Jesu dåp der himmelen åpner seg, og Guds Ånd kommer ned i en dues skikkelse.
Den veldige visjonen av en kvinne som føder under store smerter, kan tolkes på ulikt vis. Det kan være et arketypisk (grunnleggende) bilde for hvert menneskes liv og utvikling som stadig er truet av døden. Det er også mulig å se Jesu fødsel i dette bildet, Messias’ komme. Eller man tolker bildet dithen at den symbolske kvinnelige skikkelsen står for det hellige folk Israel i den messianske endetiden. Av det folket skal komme frelseren, Messias (Jes 54 og 66f).
Denne mangfoldigheten gjør apokalyptisk litteratur så fascinerende. I tider der angst, forfølgelse og fortvilelse rår, har vi en litterær skatt som beskriver med mektige ord og bilder vårt håp på Guds frelse. Kan også vi finne det håpet i tekstene?