Nyheter

Denne invitasjonen går til alle mennesker. Tanker fra p. Ragnars preken 3. søndag i påsketiden

Dagens evangelium forteller om Peter. Peter, den første av disiplene, den første paven, han må lære å bli tjenernes tjener når han vil følge sin mester Jesus Kristus. Siste gang Peter så Jesus, var i Øversteprestens hus – og han fornekter Jesus tre ganger: «Jeg kjenner ikke mannen!» Dermed fornekter Peter alt som er viktig og verdifullt i hans liv, alt som gir hans liv mening og glede. For en fortvilelse og avmakt han må ha følt etter Jesu død!

Nå er Peter og hans følgesvenner tilbake i Galilea. De er tilbake til gamle rutiner, de fortsetter med det de gjorde før de traff Jesus, de går tilbake til sitt håndverk, de fisker. Men de får ikke fisk. De strever hele natten – til ingen nytte.

Da det gryr mot dagen, står Jesus på stranden. De kjenner ham ikke igjen, allikevel gjør de hva han sier: «Kast noten på høyre siden av båten, så får dere fangst.» De gjør så, og dermed blir noten så full av fisk at de ikke er i stand til å hale den inn. Da skjønner de hvem som står der på bredden. Disippelen som ‘Jesus holdt så meget av’, sier til Peter: «Det er Herren.»

Det må være Jesus, hvordan ellers ville de fått en så stor fangst? Dette har de opplevd allerede før, det var helt i begynnelsen av deres vennskap med Jesus, i den timen da de ble kalt til å følge ham. Og som denne gang skjer det på samme sted – bredden av Tiberiassjøen.

Jesus har forberedt noe å spise, fisk som blir ristet over en kullild. Scenen får eukaristiske overtoner, minner om det siste nattverd. Det å spise sammen i venneflokken var en veldig viktig del av Jesu og disiplenes hverdag, da de dro sammen omkring for å forkynne det glade budskap. Og kullilden tyder tilbake til Langfredag. På gårdsplassen til Øversteprestenes hus var det et bål som Peter varmet seg på.

Så skjer rehabiliteringen av Peter, på strandkanten av Tiberiassjøen. Tre ganger har han fornektet Jesus. Tre ganger spør Jesus ham: Elsker du meg? Tre ganger får Peter tilgivelse, en for enhver fornektelse. Dette viser den store kjærligheten som Jesus har for Peter.

Og så får Peter sitt oppdrag: «Følg meg!» Vi vet at Peter gjør det, han følger etter, forkynner evangeliet og lider samme skjebne som Jesus. I Roma blir han korsfestet med hodet nedover, der hvor den store Peterskirken nå står og paven, hans etterfølger, holder til (ikke for øyeblikket, men snart igjen).

Følg meg! Denne invitasjonen går til alle mennesker som ønsker å høre den. La oss følge Peters eksempel. Det gjelder å gå i Jesu lære, å forkynne Hans ord, å være i Hans tjeneste for alle mennesker, særlig de fattige, syke og marginaliserte. Det gjelder å lide ydmykelser, bli ydmyk og gå inn i døden, for så oppleve oppstandelsen – som Jesus.

For Jesus er oppstanden, halleluja, halleluja! Ja, han er sannelig oppstanden, halleluja, halleluja!

Onsdag etter 17. mai, i god tid før Kristi Himmelfartsdag og Pinse skal Kontaktklubben på tur østover.

Vi besøker St. Maria menighet i Askim med sognepresten p. Phu som har vært kapellan i St. Hallvard helt i starten av hans presteskap. Det blir hyggelig å møte ham igjen.

Deretter kjører vi over grensen til Årjäng hvor vi får en forhåpentligvis deilig lunsj. Deretter er det tid til å handle på Systembolaget eller ICA/COOP. Så legger vi inn et stopp på Töcksfors med sine store kjøpesentre. Da kan vi handle enda litt mer. Høres det bra ut?

Hvis ja, meld der på hos Helga, telefon 400 39 508, eller bruk menighetens epostadresse.

Vi møtes ved Tøyen T-banestasjon/Økernveien – som vanlig. Bussen kommer ved 8.45-tiden, avreise kl. 9.00 presis. Ring Helga om du er forsinket eller ikke kan komme.

Turen koster 350 kr for medlemmer i St. Hallvard eller Kontaktklubben, de andre betaler 450 kr. Dette dekker utgiftene for buss og lunsj. Velkommen!

Den guddommelige barmhjertighets søndag. Tanker fra p. Henrys preken

Festen for Den guddommelige barmhjertighet ble innført av pave Johannes Paul II i år 2000 på bakgrunn av nonnen Faustina Kowalskas åpenbaringer. Hvert år blir festen feiret på andre søndag i påsketiden. I kapellet overfor tabernaklet henger bildet med Faustynas visjon, den oppstandne Kristus med strålene i rødt og hvitt (vann og blod) som utgår fra såret i brystet.

Den guddommelige barmhjertighet er en mektig kraft som kaller oss in i et dypere forhold til Gud. Den hellige Faustyna har levd sitt liv dypt inne i denne Guds barmhjertighet og bevitner: Barmhjertigheten fra Gud kommer først – og den er alltid tilgjengelig. Uansett hva vi har gjort i våre liv, hvor mye vi har feilet, ingen av oss er utelukket fra denne Guds helbredende barmhjertighet.

Det samme kan sies om Guds kjærlighet og Guds iver til å tilgi. Uansett hva vi har gjort, Guds tilgivelse vil alltid være der for oss. Angrer vi, så kan denne tilgivelsen og barmhjertigheten nå oss.

I sentrum av Faustynas visjon står Jesu sår, særlig såret i Jesu bryst. Jesu sår er barmhjertighetens sår. Ta deg litt tid å reflektere over det. Sårene er tegnene på Guds kjærlighet!

Var det derfor at Tomas ønsket å røre ved Jesu sår, komme nær denne kilden for barmhjertighet og kjærlighet? Tomas får høre fra Jesus: Kom hit å rør ved mine sår. Og vær ikke vantro, men troende!

Er vi i stand til å akseptere Guds Barmhjertighet? Invitasjonen er klar, men det er mer her. Også vi skal vise barmhjertighet til dem rundt oss. Også vi er kalt til å elske og til å tilgi.

La oss reflektere over denne utrolige gaven, la oss åpne oss for å ta den imot. Guds nåde er tilgjengelig,  og denne nåden bør som svar fra oss bli til en livsstil: elske uten grenser. Dette er guddommelig barmhjertighet! Måtte den oppstandne Kristus vise oss veien!

Tanker fra p. Ragnars preken

Når vi feirer messe i dag på andre påskedag, er glede og sorg i tett forening. Vår elskede pave Frans er død! Ennå hører vi hans ord til alle anledninger: «Be for meg!»

Pave Frans har betydd uendelig mye for uendelig mange. Som ingen pave før, understreket han budskapet om kjærlighet og barmhjertighet. Om og om igjen. Og for ham var det kjærlighet og barmhjertighet til ALLE våre neste – og også for SKAPERVERKET.

Det sosiale aspektet var veldig viktig for pave Frans. Han hadde omsorg for alle mennesker. Store rikdommer skulle deles, pavens hjerte slo for de fattige, de marginaliserte, de fangne og spesielt flyktninger og migranter. Ta imot dem med åpne hjerter, var hans ord til oss. Lev et enkelt og rettferdig liv, del det som dere har!

For å gi oss et forbilde, ønsket paven å bo enkelt, kjøre rundt i sin lille Fiat og ikke kle seg i store gevanter. Derfor ønsket han også å bli begravet enkelt – som hyrde og tjener.

Og tenk hvilken dag paven døde på! Første påskedag var han ennå med i påskefeiringen, ga en forkortet velsignelse Urbi et Orbi – til byen og til hele verden, kjørte rundt på Petersplassen i 20 minutter, også da dette tilsynelatende kostet ham de siste kreftene han hadde. Så dør han tidlig på Annen påskedag, en dag der det – etter kirkens regler – er forbudt å feire rekviemmesser! Dermed var hendene bundet til store etterord og markeringer under messene for enhver prest, biskop eller kardinal i hele verden. Pave Frans gikk fra denne verden – stille, enkelt og ydmyk.

Pave Frans passet ikke helt inn i systemet. Han valgte å snakke tydelig til kardinalene og kuriemedlemmene i Vatikanet. Blant annet fortalte paven dem: «Kun de som har privilegier føler seg undertrykt.» Det var modig gjort – og det skaffet ham flere innflytelsesrike motstandere.

På den andre siden var det mange som vendte tilbake til fellesskapet i den katolske Kirken. De fikk høre: «Ingenting kan skille oss fra Kristi kjærlighet.» Og: «Aldri døm, aldri!» Nestekjærlighet var for Jesuitten pave Frans selve speilbildet av vårt forhold til Gud.

Kjærlighet fra Gud kan aldri begrenses. Kjærlighet er en handling, den er ikke en tanke eller idé. Meningen med livet kan kun den Oppstandne gi.

«Ord blir fattige i dag,» sa p. Ragnar til slutt. «Men det gjør ikke noe. Pave Frans ønsket at vi bringer lys og liv til verden. Det trengs ikke nødvendigvis ord til – men handling!»