Nyheter

I fellesskap gjennom kirkeåret – Den hellige Ånds gjerninger

Helga 27. juli 2021 Nyheter

Det glade budskap forkynt i evangelisten Lukas’ andre bok Apostlenes gjerninger

I begynnelsen av evangeliet etter Lukas mottar Jesus den hellige Ånd. Jesus blir i den anledningen kalt den elskede Sønnen. Han handler med Guds kraft, snakker med Guds autoritet og elsker med Guds kjærlighet. Gjennom Åndens gave – gitt til Jesus, blir Guds rettferdighet kunngjort og åpenbart. Jesus frigjør syke fra sykdommene og undertrykte fra sine synder. Jesus gjør de fattige rike ved å forkynne det gode budskap om den messianske bryllupsfesten som er åpen for alle.

I Apostlenes gjerninger, også skrevet av Lukas, blir den samme Ånd utgytt over en gruppe av Guds døtre og sønner som overgir seg selv helt til Guds kjærlighet. Jesus sier til disiplene: “Dere vil motta kraft når den hellige Ånd kommer til dere, og da skal dere være mine vitner i Jerusalem, over hele Judea og Samaria og helt til jordens ender” (Apg 1: 8).

Den åndelige sannheten er denne: det er forskjell på kunnskap «på is» og kunnskap «i brann.» For mange kristne er deres tro ofte bare kunnskap «på is», en teori som lagres et sted i hodet. Kunnskap «i brann» derimot blir vunnet i praksis, gjennom troserfaringer, og den oppbevares i hjertet. Selv om vi kaller dem begge for tro, er det en forskjell mellom intellektuell tro og reell tillit. Det er en forskjell mellom det å snakke om omvendelse og det å leve i Guds kjærlighet. Det siste fører oss dithen at vi i tillit lever et kjærlig liv. Bare det siste er bibelsk tro: når vår livsvei, våre handlinger, samsvarer med det vi sier.

Ånden lærer oss denne nye veien. Da Jesus døde, hadde ikke apostlene en åndsfylt tro. Selv om Jesu mor Maria, Maria av Magdala og flere andre kvinner ble igjen under korset, forlot alle mennene (unntatt én) Jesus. Apostlene ble vettskremte. De manglet overbevisning, tro og tillit. Men etter Jesu oppstandelse skjedde det noe stort med dem: de ble forvandlet – totalt. De ble forandret innenfra, av den hellige Ånd. Disiplene ble omformet til mennesker «i brann», “mennesker som snur hele vår verden på hodet” (Apg 17: 6).

Vi er kalt til å gå i Jesu og disiplenes fotspor. Også vi har mottatt den hellige Ånd. Forhåpentligvis er eller blir da også vi ‘mennesker i brann’!

_{Bilde: Wikimedia Commons, Pinse, Katholische Kirche St. Peter, Büsserach, Sveits
Tankene er inspirert av Richard Rohrs daglige meditasjoner 7. juli, cac.org}

I fellesskap gjennom kirkeåret – Ukens pave Frans

Helga 26. juli 2021 Nyheter

“Det er en forskjell mellom å vite, ha kunnskap om noe, og å kjenne igjen. I hovedsak får denne forskjellen oss til å forstå at vi kan vite forskjellige ting om en person, danne oss en mening, stole på hva andre sier om den personen. Vi møter kanskje den personen nå og da i nabolaget; men alt det er ikke nok. Dette er en kunnskap som jeg ville betegne som vanlig, overfladisk og som ikke anerkjenner personens egenart og personlighet. Vi løper alle denne risikoen: vi tror vi vet så mye om en person, enda verre, vi bruker etiketter og setter personen i bås»

Pave Frans, generalaudiens 30. juni 2021

I fellesskap gjennom kirkeåret – Guds rettferdighet (del 2)

Helga 25. juli 2021 Nyheter

Brian McLaren reflekterer over Lukas’ evangelium og Guds rettferdighet ved å granske historiene om Marias og Elisabets underfulle svangerskap (Luk 1). Han forstår disse fortellingene som en invitasjon til å bli med på et eventyr – sammen med Gud – der en annen verden blir mulig. Han skriver:

Kan det være at disse historiene skal utfordre oss til å tenke større om Gud (metanoeite: utvid din synsvinkel, se refleksjonen 22. juli), flytte grensen for vår fornemmelse om hva som er mulig og hva som ikke er mulig?

Kan vi noen gang nå en tid da sverdene blir smidd om til plogskjær (Jes 2,4)? En tid da rovdyrene ved makten – løvene – ville legge seg ned fredelig ved siden av de sårbare og fattige – lammene (jfr. Jes 11,6)? En tid da Guds rettferdighet ville strømme som en elv – til de laveste og mest ‘gudforlatte’ stedene på jorden? En tid da de sønderknuste ville bli trøstet og de fattige ville få gode nyheter?

Når du tenker: «Aldri – det er umulig!», så må du kanskje tenke om igjen. Eventuelt er det ikke for sent at noe vakkert blir født. Kanskje det nåværende øyeblikket er svanger med muligheter som vi ikke kan se eller forestille oss?

Brian D. McLaren, We Make the Road by Walking: A Year-Long Quest for Spiritual Formation, Reorientation, and Activation (Jericho Books: 2014), 68–69. Jfr. Richard Rohrs daglige meditasjoner (6. juli 2021, se cac.org)

I fellesskap gjennom kirkeåret – Guds rettferdighet

Helga 24. juli 2021 Nyheter

Det glade budskap forkynt av evangelisten Lukas

Også for evangelisten Lukas er det overordnede fokuset i hans evangelium ‘Guds rikes komme’. Men han vinkler det litt annerledes enn Markus (gårsdagens refleksjon). Han snakker mer om Guds rettferdighet enn om Guds rike. Og han understreker at de fattige inntar en privilegert posisjon i Guds rike. Lukas’ evangelium blir derfor også kalt ‘de fattiges evangelium’ eller ‘barmhjertighetens evangelium’.

Ifølge Lukas setter Gud oss fri. Frihet og frigjørelse leder oss til å leve enkelt og ydmykt, i rett relasjon med andre, i Guds rike.

Lukas utpeker Jesus som den som innfrir profetien fra Jesajas bok (Luk 4,18-19):
Herrens Ånd er over meg,
           for han har salvet meg
           til å forkynne et godt budskap for fattige.
           Han har sendt meg for å rope ut
           at fanger skal få frihet
           og blinde få synet igjen,
           for å sette undertrykte fri _{(jfr Jes 61,1f)}

Hva betyr rettferdighet for oss? Blir det som en vektskål? Når en side blir for tung, må det utlignes på den andre siden? Vi definerer rettferdighet gjerne gjennom det vi har gjort, vi har tjent og vi har fått til av alskens bragder. Vårt bilde av rettferdighet er ofte en form for straff – og det projiserer vi på Gud. Når mennesker krever rettferdighet, mener de ikke sjeldent at onde gjerninger bør straffes. De krever en form for hevn.

Jesus sier at dette ikke er slik hos Gud. Hva er da Guds rettferdighet? Guds rettferdighet settes ut i livet simpelthen ved at Gud er trofast mot sitt eget vesen. Og hva er Guds vesen, Guds natur? Kjærlighet! Gud er kjærlighet. Derfor er Guds rettferdighet faktisk en total, standhaftig og ubetinget kjærlighet, gitt til alle og alt. Derfor kalles Guds rettferdighet også for ‘gjenopprettende rettferdighet’ – i forskjell til menneskenes ‘straffende rettferdighet’.

Tankene er inspirert av fransiskanerpateren Richard Rohrs daglige meditasjoner (6. juli 2021, se cac.org)

I fellesskap gjennom kirkeåret – Jesu hemmelige budskap

Helga 23. juli 2021 Nyheter

Det glade budskap forkynt av evangelisten Markus

Markus begynner sitt evangelium med å fortelle at Jesus er Kristus, Messias og Guds sønn. Men i den første halvdelen av evangeliet (8 kapitler) er det kun de onde ånder som erkjenner hvem Jesus er (Mark 1,34; 3,11-12). I kapitel 8 bekjenner Peter at Jesus er Messias, men han forstår ikke konsekvensene av denne innsikten. Og Jesus forbyr ham og disiplene å snakke om det (Mark 8,27-30). Han forteller dem at Messias må lide og dø, men de begriper ikke det (Mark 8,31-33; 9,31-32; 10,32-34). Da Jesus blir arrestert på Oljeberget, flykter alle disiplene (Mark 14,50-52). Hos Markus er det først under korsfestelsen at noen – en romersk soldat! – erkjenner og proklamerer hvem Jesus er, nemlig Guds sønn (Mark 15,39).

Hvorfor er det slik, hvorfor vil Jesus holde hemmelig hvem han er? Forstod han ikke selv helt ut hvem han var? Ville han forhindre å bli tatt imot på feil grunnlag, var han redd for å bli kun sett på som en lege og en som gjør undre? Jesus ville sette mennesker fri, ville lede dem til større kjærlighet og medlidenhet med andre. Hans budskap er forvandlende, ikke-voldelig, men rett og slett revolusjonært. Dette budskapet ble ofte misforstått og feiltolket av de kristne lederne – eller gjemt av dem siden det kunne rokke på deres egen posisjon.

Brian McLaren skriver (se fotnoten i forgårs 21. juli): Hva, hvis Jesu hemmelige budskap åpenbarer en hemmelig plan? Hva, om han ikke har kommet for å grunnlegge en ny religion, men å begynne en politisk, sosial, religiøs, kunstnerisk, økonomisk, intellektuell og åndelig revolusjon som ville resultere i en ny verden?

Kristus spør enhver av oss: Hvem sier du at jeg er? Vi må bestemme oss hvem Kristus/Gud/den Ultimate Realiteten er for oss. Det hjelper ikke om vi tar en intellektuell avgjørelse om at Gud finnes. Det er bare ved å anerkjenne Guds aktive tilstedeværelse i oss, makten av Hans ubetingede kjærlighet, at det blir noe effekt eller revolusjon i våre liv.

_{Tankene er inspirert av fransiskanerpateren Richard Rohrs daglige meditasjoner (5. juli 2021, se cac.org)}