Refleksjon over andre lesning på 3. søndag i advent, år C (Fil 4,4-7)
Høytelskede, gled dere i Herren alltid! Ja, jeg sier det på ny: Gled dere! La alle se deres vennlige sinnelag! Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe, men legg frem for Gud alt dere har på hjerte, i inderlig bønn og takk.
Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.
Ikke bare profeten Sefansja i går, men også Paulus oppfordrer oss: Gaudete – gled dere! Og for å gjøre det helt klart at han mener det alvorlig gjentar han ordene: Gled dere!
Paulus tillater ikke at vi kommer med innvendinger eller protest. Paulus vil ikke høre noe sutring siden ‘Herren er nær.’
Vi blir oppfordret å ‘vise hele verden vårt vennlige sinnelag’ og ‘vi skal ikke bekymre oss for noe’. Tja, er dette realistisk? I disse tider med pandemi, klimakrise, migrasjonsproblematikk grunnet urettferdig fordeling av verdens rikdommer og ressurser? Et vennlig sinnelag? Ikke noe bekymringer??
Dess mørkere det blir ute, dess mer blir vi tynget av våre bekymringer for våre kjære, for vår arbeidsplass, for helsen, for alt som ennå må gjøres før jul m.m. Hvordan skal vi da glede oss?
Paulus tar det ikke for lett. Han sier ikke at vi skal glemme alt som er vanskelig og istedenfor glede oss. Han anbefaler derimot at vi tar våre bekymringer med inn i bønnen, at vi forvandler dem til bønn.
Paulus vet av egen erfaring at bekymringsløshet og bønn virker som en utmerket beskyttelse i livet. Bekymringer som har blitt til bønn, verner og beskytter alle som tilhører Kristus. Det bygges et rom av fred og motstandsdyktighet.
Guds fred, ‘som overgår all forstand’, blir til et tilfluktsrom.
Og da blir det også mulig å glede seg. Gaudete!