Refleksjon over dagens evangelium Mark 4,35–41 – Har dere da ingen tro?
En dag, da det var blitt aften, sa Jesus til disiplene: «La oss dra over til den andre bredden.» De forlot da folket og tok ham med i båten der han satt. Det var også andre båter med dem.
Da kom det kastende en voldsom hvirvelvind, og bølgene slo over båten slik at den holdt på å fylles med vann. Selv lå han og sov på en pute i bakskottet. Men de vekket ham og sa: «Mester, er du likeglad med at vi går under?» Da reiste han seg og talte myndig til vinden, og sa til sjøen: «Bli stille, og ligg rolig!» Da løyet vinden av, og det ble blikk stille.
Men til disiplene sa han: «Hvorfor er dere så redde? Har dere da ingen tro?» Da ble de for alvor forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan vel han være, som blir adlydt både av vind og sjø?»
Hvordan kan han sove når det stormer så voldsomt at båten er i ferd med å synke og alle bortsett fra ham er livredde? Disiplene kan ikke begripe at han åpenbart kan være så likeglad. Og jeg? Kan jeg begripe det? Når jeg opplever en krisesituasjon, når jeg føler at alt rundt meg faller i grus, når jeg mister orientering og livsmot – hvor er Jesus da? Sover han? Tier han? Er han overhodet til stede? Hva nytter min tro i en slik situasjon?
Det som disiplene måtte lære denne gang, det er også det som vi må lære i våre liv:
Leksjon 1: Troen skåner meg ikke for (livs-)truende situasjoner.
Leksjon 2: Også når situasjonen er livstruende, så er jeg allikevel trygg, fordi Jesus er med meg. Jeg kan ikke falle dypere enn i Guds gode hender.
Leksjon 3: Jesus bryr seg, men ikke når jeg mener at han nå byrde gripe inn. Han velger tiden for hans inngripen selv. Han bryr seg om meg på riktig tidspunkt. Dette tidspunktet kjenner kun Gud. Å stole på at Jesus er der, å stole på Jesu nærvær og hjelp – også når jeg ikke føler eller fornemmer at det er slik –, dette er tro.
Og dette er leksjonene for mitt liv – i dag og i morgen.