Det glade budskap forkynt av evangelisten Lukas
Også for evangelisten Lukas er det overordnede fokuset i hans evangelium ‘Guds rikes komme’. Men han vinkler det litt annerledes enn Markus (gårsdagens refleksjon). Han snakker mer om Guds rettferdighet enn om Guds rike. Og han understreker at de fattige inntar en privilegert posisjon i Guds rike. Lukas’ evangelium blir derfor også kalt ‘de fattiges evangelium’ eller ‘barmhjertighetens evangelium’.
Ifølge Lukas setter Gud oss fri. Frihet og frigjørelse leder oss til å leve enkelt og ydmykt, i rett relasjon med andre, i Guds rike.
Lukas utpeker Jesus som den som innfrir profetien fra Jesajas bok (Luk 4,18-19):
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet meg
til å forkynne et godt budskap for fattige.
Han har sendt meg for å rope ut
at fanger skal få frihet
og blinde få synet igjen,
for å sette undertrykte fri (jfr Jes 61,1f)
Hva betyr rettferdighet for oss? Blir det som en vektskål? Når en side blir for tung, må det utlignes på den andre siden? Vi definerer rettferdighet gjerne gjennom det vi har gjort, vi har tjent og vi har fått til av alskens bragder. Vårt bilde av rettferdighet er ofte en form for straff – og det projiserer vi på Gud. Når mennesker krever rettferdighet, mener de ikke sjeldent at onde gjerninger bør straffes. De krever en form for hevn.
Jesus sier at dette ikke er slik hos Gud. Hva er da Guds rettferdighet? Guds rettferdighet settes ut i livet simpelthen ved at Gud er trofast mot sitt eget vesen. Og hva er Guds vesen, Guds natur? Kjærlighet! Gud er kjærlighet. Derfor er Guds rettferdighet faktisk en total, standhaftig og ubetinget kjærlighet, gitt til alle og alt. Derfor kalles Guds rettferdighet også for ‘gjenopprettende rettferdighet’ – i forskjell til menneskenes ‘straffende rettferdighet’.
Tankene er inspirert av fransiskanerpateren Richard Rohrs daglige meditasjoner (6. juli 2021, se cac.org)