“Jeg er sr. Johanna, Jesu favorittdisippel.”

Visdommen av de små og ringe. Refleksjon over gårsdagens evangelium.

Tar vi opp tråden fra i går og ser på gårsdagens evangelium, hører vi Jesus si: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult disse ting for de kloke og forstandige, mens du åpenbarte dem for de små. Ja, Far, slik behaget det deg.»

Igjen er det de små som blir priset salig, lykkelig. I sin preken over denne bibelteksten skrev en benediktinerpater1:

“Thomas Aquinas sa på slutten av livet at alt han hadde skrevet var halm som kunne brennes. Og han sa at alt vi kan si om Gud er mer ulikt ham enn det vi ikke kan si om ham.

Jesu disipler er enkle mennesker, fiskere og håndverkere, ikke studerte, flinke mennesker. Og Jesus selv er en enkel håndverker. Derfor lurer folk på når Jesus underviser, hvor han har fått denne kunnskapen fra.

Jesus er i konstant kontakt, i konstant forbindelse med Gud, sin Far. Når han taler, taler Gud gjennom ham.

I dag er det ofte de såkalte “enkle” menneskene som kommer til kjernen av ting. Jeg husker en gammel nonne som jeg etter ordinasjonen fikk lov til å gi primissvelsignelsen etter en primissmesse i hennes kloster. Sammen med mange andre søstre. Jeg ba hver av dem fortelle meg navnet sitt, slik at jeg kunne henvende meg til dem personlig når jeg velsignet hver enkel nonne. Da jeg var sammen med henne sa denne nonnen som satt i rullestolen foran meg med et smil om munnen: “Jeg er sr. Johanna, Jesu favorittdisippel.”

Henvisning var basert på Jesu favorittdisippel, Johannes. Dette var kunnskap oppnådd fra tro og tillit som fylte ikke bare hennes hode og sinn, men også hennes hjerte, hennes sjel. En kunnskap som er tilstrekkelig for et langt religiøst liv.”

1 Pater Zacharias Heyer, Abtei Münsterschwarzach, Tyskland, i Te Deum, Maria Laach (bilde).