«Det er uten tvil bedre å lide for det gode som en gjør, enn for det onde.» – Feiring av St. Hallvardsdagen i ord og bilde
I sin preken refererte p. Andreas først til den multikulturelle flokken som satt spent foran prekestolen. «I dag er nok ingen her som forstår alle språk som brukes i denne messen.» Så sant, det ble bedt og lest på tagalog, tamil, vietnamesisk, eritreisk, polsk, norsk, italiensk, tysk og latinsk (var det kanskje enda flere?). Her kan kun den Hellige Ånd hjelpe – og oversettelsen som kom trofast opp på kirkeveggen takket være Dichino på galleriet som styrte det hele kyndig med laptop og projektor!
Dernest tok p. Andreas opp første lesning som forteller om de første disiplene som spredte Jesu glade budskap uten at de kunne forsikre seg om innholdet i deres budskap ved å bruke noe skriftlig. Det fantes ennå ikke noen pergamenter eller skriftroller med kristent innhold. Apostlenes gjerninger var de i ferd til å utforme ved deres liv og virke, en første Peters brev fantes heller ikke enda. Apostlene trengte sårt den Hellige Ånds kraft da de forkynte og helbredet!
P. Andreas refererte særlig til en setning fra Peters brev som også ville få stor betydning for den unge Hallvard: «Det er uten tvil bedre å lide for det gode en gjør, om så er Guds vilje, enn for det onde.» Og dette ville også gjelde oss i dag. P. Andreas gjentok det hele tre ganger, så viktig var og er dette budskapet! Og også for oss er det viktig å gi vitnesbyrd for vårt håp – i ord og gjerning. Som bondesønnen Hallvard gjorde.
Deretter fortalte p. Andreas kjapt om det korte livet av hellige Hallvard. Han levde på 1000-tallet, var odelsgutt på en stor bondegård og døde som ungdom (i dagens øyne), da han prøvde å beskytte en fattig, gravid trellkvinne. Ja, Hallvard kom i en vanskelig situasjon der han måtte bestemme seg. Han måtte lide for det gode han gjorde, men dette blir husket den dag i dag – 1000 år etter den vonde hendelsen. Og han er blitt til og med Oslo bys skytshelgen. Hvem ville ha trodd det den gang, da familien sørget over sin døde sønn? «Jeg tror,» sa p. Andreas, «at Hallvard fikk oppfylt det håpet han levde for!»
Og så ble det fest. Mange hjelpere hadde vært i full sving før og under festen og forberedt både menighetssal og uteområde bak kirken under vaktmester Christies profesjonelle oppsyn. Det var full fres på kjøkkenet mens de ulike kulturelle gruppene ordnet med all den spennende maten som de delte ut gratis til den takknemlige menigheten.
Siden været var så fint, satte mange seg i gresset for å nyte maten eller stod omkring og slo av en prat mens de spiste og drakk. I menighetssalen ble det danseforestillinger og omsider pølse og is for de mindre gjestene. For en fin og vellykket fest! Takk til alle dere som har forberedt og gjennomført denne dagen på så fin måte!
Dobbelklikk på bildene for å se dem i hele størrelsen. Bilder og tekst: HHM.