P. Huberts ilddåp på hans “halvårsdag”
Onsdag 30. mars ble det igjen tur for kontaktklubben og vennene. Det ble en tur med utfordringer. Den første kom allerede tidlig på morgenen, da vår turprest p. Henry måtte melde pass grunnet sykdom.
Heldigvis hadde vi enda en kapellan med på turen: p. Hubert Lucjanek. Men p. Hubert hadde kun vært i Norge på dagen nøyaktig 6 måneder. Og han er ansvarlig for polakkene i St. Hallvard. Han hadde aldri før feiret en messe på norsk alene. Skulle vi be p. Piotr Pisarek i Askim om å feire messen? Nei, p. Hubert – ung og modig – skulle prøve selv.
Det neste som hendte, var at det kom en telefon fra bussjåfør Sadiq: Han sto i kø på Trondheimsveien. Om natten hadde det kommet 10-15 cm nysnø – igjen. Ved sånne anledninger pleier traffiken i hovedstaden – som kjent – bryte sammen. Ok, vi bestemte oss da til å vente på ham. Sadiq liker nemlig å reise med oss. Og vi med ham. (Smil)
De 50 fremmøtte måtte smøre seg med litt tålmodighet. Det var ikke så lett siden det ble ganske kaldt på føttene å stå ved Tøyen taxilomme i snøen.
Men etter hvert kom bussen og noen ble for ivrige på å komme inn i bussen. De kastet sine kofferter og trillebager inn i bagasjerommet til bussen – og ødela trykkluftslangen som sørger for at bagasjeluken åpner og lukker seg. Nå kunne den ikke lukkes lenger. Med åpen luke kunne vi ikke sette ut på tur. Huff! Bussjåføren Sadiq løp fra butikk til butikk på Tøyen torg for å få tak i en trekantnøkkel. Med et slikt verktøy kunne luken lukkes manuelt. Men Sadiq fikk ikke hjelp! Hva nå??