… men jobbe for at ethvert menneske kan puste fritt. Tanker fra p. Ragnars preken.
Evangeliet i dag forteller oss om kraften som troen har. Vi hører om to dramatiske mirakler: Synagogeforstanderen Jairus’ datter blir vekket opp fra de døde, og en ikke navngitt kvinne, som har lidd tolv år av blødninger, blir helbredet.
Begge historiene handler om desperasjon og tro. Kvinnens mot og tro belønnes. Jesus sier til henne: “Din tro har reddet deg.” Til Jairus sier Jesus: “Frykt ikke! Bare ha tro.” Også han belønnes ved at datteren får livet igjen.
Felles for de to hovedpersonene er at de må overvinne stigma, samfunnets forventninger og regler.
Kvinnen var uren i samfunnets øyne, hun hadde ikke lov å berøre noen andre mennesker – og slett ikke menn. Å blande seg inn i folkemengden og ta på Jesu kappe, det var noe helt uhørt. Men hun var så desperat at hun samlet hele sitt mot og gjorde det. I samme øyeblikk var hun helbredet. Så kastet hun seg foran Jesu føtter og fortalte hva som hadde hendt. Hun var sterk, modig og samtidig ydmyk. Og hun var troende.
Jairus, en priviligert person, stod kanskje enda sterkere under samfunnets forventninger og press. Men også han skjønte i sin fortvilelse at Jesus var den eneste som kunne hjelpe, kunne redde. Derfor kastet også han seg på sine knær og ba Jesus inderlig om hjelp. Og Jesus hjalp, fordi Jairus hadde tro.
Vi er bare mennesker, begrensede og ufullkomne. Privilegier og fordommer må legges til side. Mot og ydmykhet må hentes frem. Evangeliets to hovedpersoner handler på bakgrunn av sin tro – og livene forvandles.
Det som gjør oss ufrie og ulike, det som stenger andre ute, det må vi kvitte oss med. Jesus er der for å vekke oss, også fra vår likegyldighet, fra vår gjerrighet og fra våre uriktige gudsbilder. Det forteller de andre lesningene om:
“Den som hadde meget, fikk ikke i overflod, og den som hadde lite, led ingen mangel.” Og første lesningen gjør det klinkende klart: “Det er ikke Gud som har skapt døden, og han gleder seg ikke over de levendes undergang… Gud skapte mennesket til udødelighet, til et bilde av sitt eget evige vesen gjorde han det.”
Må vi alltid la oss inspirere av Guds barmhjertighet og kjærlighet. Og det innebærer at vi ikke lager regler og begrensninger, men jobber for frihet, likestilling og et miljø der ethvert menneske kan puste fritt.