… med en kraft som trenger dypere enn det skarpeste tveeggede sverd. Refleksjon over siste søndagens andre lesning
(Heb 4,12-13)
Levende og aktivt er Guds ord, med en kraft som trenger dypere enn det skarpeste tveeggede sverd, like inn til skillet mellom sjel og ånd, marg og knoker; det dømmer hver bevegelse, hver tanke i hjertets innerste. Det fins ikke den skapning som unngår hans blikk, alt ligger nakent og åpent for øynene på ham som vi skal stå til ansvar for.
Brevet til hebreerne tar tanken om visdommen (se refleksjonen i går) enda lengre. Like som visdommen springer ut fra Gud, så gjør det også Guds Ord, Logos. Visdommen og Ordet har sine røtter i Gud – og derfra utfolder de sin virksomme kraft som gjennomtrenger alt og bringer alt til dagens lys.
Det høres veldig radikalt ut – og det er det også (lat. radix: rot). Så handler det om at vi må ta ansvar for våre liv og at det skal komme en dom. Høres det skumelt ut? Truende? Ja kanskje, i første øyeblikket.
Men vi vet at det er Gud som dømmer. Gud som hyller oss i kappen av sin kjærlighet først. Så kan vi legge fra oss alle masker og forkledninger og stå ærlig til ansvar for våre liv.
Guds dom over våre liv vil gjøre alt ‘rett’, rette opp uretten. Gud vil reise oss opp. Da kan vi stå helbredet og plettfrie foran hans åsyn. Og Gud vil trekke oss inn i sine armer.
Som Edith Stein beskrev de jordiske konsekvenser av å være Guds barn (refleksjonen i går), så beskriver dagens refleksjon de guddommelige. Lovet være Gud!
Kjære alle, vi er nå tilbake til vanlige tilstander etter at Korona-tiden er slutt. Det vil derfor ikke lenger komme en refleksjon hver eneste dag. Men siden vi har så mange trofaste lesere, prøver vi å ha flere innlegg hver uke. Takk til dere alle som har fulgt med og kommet med kommentarer og oppmuntringer!