Om Victor Frankl, Job og Jesus. Tanker fra p. Henrys preken siste søndag.
“Lidelse er meningsløst, vi må gi den mening.” Slik begynte p. Henry sin preken. Men hvordan kan vi finne mening med lidelse?
P. Henry fortalte om Victor Frankl (1905-1997), en østerriksk professor i psykiatri ved Medizinische Universität Wien, og grunnleggeren av den «tredje wienerskole» i psykoterapi, som kalles logoterapi.
Frankl var jøde og falt 1942 i hendene på nazistene, sammen med hele sin familie, inkludert hans gravide kone. I fangeleirene fant han ut at evnen til å overleve slike umenneskelige tilstander var avhengig av å finne en mening i livet. Han selv hadde et brennende ønske om å få se sin familie igjen, og om å ferdigstille en avhandling som ble tatt fra ham i Auschwitz. Det reddet hans liv, han visste hvorfor han ønsket å overleve.
Frankl fant en mening midt i lidelsen. Etter krigen utviklet han sin Logoterapi. Den har mye med søken etter mening å gjøre. Navnet inneholder det greske ordet Logos som vi kristne kjenner som Guds Ord, Jesus Kristus.
I første lesningen hører vi om Job. Jobs bok er Det gamle testamentets svar på hvordan en kan takle lidelse. Job har venner som besøker ham for å bære lidelsen sammen med ham. De er først tause. Men etter noen dager begynner de å snakke. Kanskje en dårlig idé?
En av hans tre venner sier at lidelsen er følge av synd. Job nekter å tro det. I møte med lidelse burde vi være veldig forsiktige og ydmyke og vi burde slett ikke dømme.
Selv Vår Herre Jesus led, han som var kommet for å helbrede og gjøre folk lykkelige. Jesus kom for å drive ut demonene og leger de syke. Han måtte selv kjempe i Getsemane med sin dødsangst for å kunne ta imot den forferdelige lidelsen som ventet ham neste dag, Langfredag. Jesus fant til slutt en mening: “Gud, din vilje skje!”
Lidelse er del av våre liv. Viktig er at vi bærer den sammen, at vi ikke er alene. At vi ikke lar noen lide og dø alene. Jesu disipler sviktet. Men kvinnene var der, på vei til Golgata og under eller litt lengre unna korset.
Jesus, gi oss styrke til å kunne bære lidelsen og finne mening i den.
Og husk, tilføyer p. Henry, Skriften bør være en følgesvenn i våre liv. Da kan vi dele kjærlighetens Evangelium med alle vi møter.