I fellesskap gjennom pinsen – Send ut din Ånd…

Refleksjon over dagens tekster, preken v/p. Ragnar – … og alt blir omskapt!

Da dagen for pinsefesten opprant, var de samlet alle som én. Da hørtes plutselig et brus i luften, lik et veldig uvær som nærmet seg. Det fylte hele huset de befant seg i, og noe som lignet tunger av ild kom til syne, de delte seg og senket seg over hver enkelt av dem. I samme øyeblikk ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål, alt etter hva Ånden gav dem å forkynne. (Apg 2,1-4)

Kjære venner, 
I lesningen vårt i dag får vi høre at det var på Pinsedag at Den Hellige Ånd ble utøst over apostlene, med den effekt at de gikk ut på gatene og forkynte Det Glade Budskap på alle slags språk. Vi vet altså nøyaktig hvilken dag og hva som skjedde, men denne utøsingen av Den Hellige Ånd er ikke en isolert historisk hendelse, selv om den ligger langt tilbake i tid. Vår egen menighet er en smeltedigel av forskjellige kulturer – så selv i dag forkynnes Det Glade Budskap på alle slags språk – selv om ingen nødvendigvis taler i tunger, slik apostlene gjorde. 

Pinsedag er den dag som med rette kalles for Kirkens fødselsdag. Men den markerer mye mer enn den spede begynnelsen til en institusjon. Denne dagen markerer starten på Den Hellige Ånds virke gjennom Kirken, men det er også en dag som markerer hvordan hver og en av oss kan oppleve en personlig pinse. 

Den Hellige Ånd inspirerer og opprettholder; arbeider i det stille; i bakgrunnen; i alle våre dagligdagse gjøremål; i våre liv og i menneskene rundt oss. Den Hellige Ånd er tilstede der mennesker ber. Og når vi tror og stoler på Jesus, da styrker Ånden vår tro og fyller oss med sine gaver. 

Les videre her.
Bilde: Benediktinerklosteret Dormitio på Sionsberget i Jerusalem, mosaikk: Den hellige Ånd blir utgytt over Maria og disiplene

Lovsangskveld med St. Elisabethsøstrene

Pinseaften, lørdag 22. mai 2021 kl. 17.30-18.30, vil St. Elisabethsøstrene lede sakramentstilbedelse med lovsang strømmet LIVE fra st. Hallvard kirke.
Alle er hjertelig velkommen til å delta åndelig og digitalt. Klikk på spilleren til høyre på denne siden eller søk på “st Hallvard menighet” så dukker bildet opp. Lovsangkvelden er kun tilgjengelig på nett 1 uke i etterkant.
Velkommen til å be sammen med oss, og god pinse til dere alle!

I fellesskap gjennom påsketiden – Den katafatiske og den apofatiske veien

Refleksjon over dagens evangelium Joh 21,20-25 – to ulike, men likeverdige måter å følge Jesus på

På den tid så Peter seg om og oppdaget at den disippel Jesus holdt så meget av, fulgte efter dem, – han som hadde lent seg opp mot Jesu bryst under måltidet og spurte hvem det var som skulle forråde ham. Og da Peter nå fikk øye på ham, spurte han Jesus: «Og hva med ham, Herre?» Jesus svarer: «Selv om det var min vilje at han skulle bli tilbake inntil jeg kommer, hva kommer det deg ved? Følg du meg.» Siden har det hett blant brødrene at denne disippel ikke skulle dø. Men Jesus sa jo ikke at han ikke skulle dø, bare: «Selv om det var min vilje at han skulle bli tilbake inntil jeg kommer, hva kommer det deg ved?»
Det er denne disippelen som beretter om dette og som har skrevet det ned: og vi vet at hans vidnesbyrd er fullt å stole på.
Det er også mange andre ting som Jesus har gjort. Så skulle hver enkelt skrives ned, da tror jeg ikke at verden var stor nok til å romme alle de bøker som da måtte skrives. (Joh 21,20-25)

Peter og ‘disippelen Jesus holdt så meget av’ (den siste kaller vi for enkelhets skyld Johannes i det følgende) står for to ulike veier å følge Kristus på. Peter er den aktive som ønsker å forkynne Jesu budskap gjennom handlinger. Johannes derimot forandrer verden ikke gjennom sine gjerninger, men ved sin tilstedeværelse, sin åpenhet for Jesu komme i hvert øyeblikk. «Et slikt menneske gjør ingenting, men alt blir gjort.» (Allan Anderson). Kanskje står Johannes holdning for den av så mange mystikere som levde helt og holdent i nåtiden og erfarte Kristi nærvær på denne måten. Det gjelder også samtidens mystikere.

Vi kan også tilordne de to store retninger våre ordenssamfunn: de apostoliske (katafatiske) og de kontemplative (apofatiske). Da står de apostoliske for Peters vei: aktiv, henvendt til de svake og marginaliserte, til syke og barn. I Norge har vi særlig kvinnelige ordener som gjenspeiler denne holdningen, for eksempel St. Josephsøstrene som har bygget opp sykehus og skoler i hele Norge. Den andre veien, representert av Johannes, kalles den kontemplative. Ordensfolk her lever mer tilbaketrukket og vier sine liv hovedsakelig til bønn. Lunden kloster i Oslo og karmel Totus Tuus i Tromsø vil være eksempler. I realiteten er det nok slik at en av de to veiene er tydeligere enn den andre, men begge er tilstede i hvert ordenssamfunn. Det ser vi for eksempel hos Elisabethsøstrene. De lever tilbaketrukket, men har bygget og drevet sykehus og barnehager.

I dag leser vi slutten av Johannesevangeliet. De siste linjene forteller oss at vi ikke behøver å vite alt. Men vi skal bevege evangeliets ord i våre hjerter og skal meditere over dem slik at vi blir mer og mer lik Kristus.
«Gud …, vår ledsager på veien, lokk oss, og vi vil våge å gå ut over det vi hadde fastsatt. Vi vil oppdage nytt land og andre horisonter.» (Karl F. Barth)

I fellesskap gjennom påsketiden – Peter, elsker du meg?

Refleksjon over dagens evangelium Joh 21,15-19 – Vokt mine lam!

Da Jesus viste seg for sine disipler og hadde spist med dem, sa han til Simon Peter: «Simon, Johannes’ sønn, holder du mer av meg enn disse andre?» Han svarer: «Ja, Herre, du vet at jeg holder av deg.» Jesus sier da: «Vokt mine lam.» Men så igjen, annen gang, spør han: «Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær?» Og han svarer: «Ja, Herre, du vet at jeg holder av deg.» Jesus sier: «Vær hyrde for mine får.» Og for tredje gang spør han: «Simon, Johannes’ sønn, holder du av meg?» Da utbrøt Peter, bedrøvet over at Jesus tre ganger kunne spørre om han hadde ham kjær: «Herre, du vet alt; så vet du også at jeg holder av deg.» Jesus sier: «Så vokt mine får. – Og du skal sanne mitt ord: Da du var ung, spente du selv ditt belte om deg, og du kunne gå hvor du ville; men når du blir gammel, skal du rekke dine hender ut, og da skal en annen binde om deg og føre deg dit du ikke vil.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Og derpå legger han til: «Følg meg.»

Inntrengende, tre ganger, blir Peter spurt av Jesus: «Elsker du meg?» Tre ganger sier Peter «Ja», men med minkende sikkerhet og økende tristhet. Han føler: Alt står på spill. Jesus spør ikke etter uforpliktende følelser, men etter forpliktende handlinger. Han spør om Peters kjærlighet er sterk nok, er bærekraftig nok for oppdraget Jesus har gitt ham. At Jesus spør tre ganger, minner nok Peter om alle situasjoner i hans liv hvor han ikke har levd denne kjærligheten. Det minner ham om at han nektet tre ganger å kjenne Jesus natten før korsfestelsen. Ingenting hadde vært viktigere i denne natten enn å bekjenne seg til Jesus. Men Peters frykt seiret over kjærligheten.

Allikevel betror Kristus sin kirke til Peter. Tre ganger svarer han: «Vokt mine lam! Vær hyrde for mine får! Vokt mine får!» Det betyr: Kjenn etter hva du er kalt til. Vær deg bevisst hvilket oppdrag du har fått. Peters verv som kirkens leder har først og fremst med kjærlighet å gjøre. Den som vil være i Kristi kirke, blir spurt først og fremst etter sin kjærlighet. Denne gang som i dag. Vi må ikke være perfekte, fullkomne. Men vi skal prøve å vokse i kjærligheten. Dag for dag.

I fellesskap gjennom påsketiden – «Hellige Far! Jeg ber ikke for dem alene …

… men også for dem som kommer til å tro på meg – Refleksjon over dagens evangelium (Joh 17,20-26)

På den tid løftet Jesus blikket mot himmelen og sa: «Hellige Far! Jeg ber ikke for dem alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg: La alle bli ett, slik som du, Far, er i meg og jeg i deg, – la også dem være ett i oss, så verden kan tro at det er du som har sendt meg. Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett som vi er ett, – jeg i dem og du i meg. Ja, måtte de være i fullkommen enhet, så verden kan forstå at du har sendt meg, og at du elsker dem med den samme kjærlighet som du har til meg! Far! Jeg vil at der hvor jeg er, skal også de som du har gitt meg, være hos meg. (Joh 17,20-24a)

I dag hører vi igjen evangeliet fra siste søndag: “Alle skal være ett.” P. Ragnar forklarte i sin preken forskjellen på enhet og enighet. Har du ennå ikke lest den, kan den anbefales. I dag gjengir vi en impuls fra den kristne tradisjonen. Det var biskop og kirkelærer Augustinus (354-430) som skrev en kommentar om Johannesevangeliet. Vi plukker det som gjelder dagens tekst:

«Vår herre Jesus har bedt for sine disipler før sin lidelse. Han ba både for disiplene som han kalte apostler og som han feiret den siste nattverden med, og for alle som i fremtiden ville komme til troen på ham. Jesus sa til sin Far: ‘Jeg ber ikke for dem alene’ – vil si for disiplene som denne gang var hos ham – ‘men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på meg.’ Dermed inkluderte Jesus alle som tilhører ham, ikke kun dem som denne gang var hos ham, men også dem som kommer deretter. De siste tror utvilsomt på apostlenes ord.

Til apostlene hadde Jesus jo sagt: ‘Dere vil vitne om meg, fordi dere har vært hos meg helt fra begynnelsen av.’ Apostlene forkynte evangeliet – før det ble nedtegnet. Og sannelig: Alle som tror på Kristus, tror på evangeliet. De troende er altså ikke kun de personene som i apostlenes levetid hørte forkynnelsen. Ved deres ord tror også vi på Kristus – og vi ble jo født lenge etter apostlenes død. Apostlene som denne gang var hos Jesus, har fortalt videre det som de denne gang hørte fra ham. På denne måten har deres ord nådd frem til oss – for at også vi tror. Der hvor kirken er, der vil hans ord nå frem til dem som kommer etter oss. Og kirken er der hvor noen tror på Jesus – hvor enn de er.»

Så langt den hellige Augustinus om hvem Jesus ber for. Jesus ber for oss. Jesus ber for oss! Vi er ment! Det som også er bemerkelsesverdig i dagens tekst, er siste vers: «Jeg vil at der hvor jeg er, skal også de som du har gitt meg, være hos meg.» Jesus vil at vi skal være hos ham! Utrolig – eller?