I fellesskap gjennom påsketiden – 17. mai. Juble for Herren all jorden!

17. mai 2021 Nyheter

Refleksjon over dagens responsoriesalme 68 i anledning nasjonaldagen. Gratulerer hele Norge!

Gud reiser seg, hans fiender spredes.
De som hater ham, flykter for hans åsyn.
Som røken svinner, blir de borte,
som voksen smelter for ilden, går gudløse til grunne.

Men de rettferdige jubler for Herrens åsyn.
De fryder seg og danser av glede.
Syng for Herren, spill for ham.
Fryd dere i Herren, dans for hans åsyn.

Faderløses far og enkers vern
er Gud i sin hellige bolig.
Han gir de ensomme et hjem,
åpner frihetens dør for de fangne.
Salme 68,1-4.6-7

I dag feirer vi Norges grunnlovsdag, Norges nasjonaldag. Begge betegnelsene brukes. Dagen ble feiret fra 1820-tallet. 1814 ble grunnloven undertegnet av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Først i 1947 ble 17. mai en offisiell høytidsdag, flaggdag og arbeidsfri. I dag feirer vi, danser, gleder oss, spiser og drikker noe godt i fellesskap (hvis smitteverntiltakene tillater det).

Vår salme beskriver en slik høytidsstemning. Fiender blir spredt, de rettferdige jubler for Herren. Gud gir de ensomme et hjem og åpner frihetens dør for de fangne. De menneskene som gjennom årtusener sang denne salmen, hadde ofte ikke en grunnlov som vi. Det fantes ikke stater med en godt utarbeidet grunnlov som tok seg av de enkeltes rettigheter og deres verdighet. Derfor var det Gud som de tok sin lit til når deres grunnleggende behov var truet.

Siden vi bor i Norge med sin utmerkede grunnlov, er mange av våre grunnleggende behov dekket. Det gjelder våre rettigheter og vår verdighet, sett fra myndighetenes side. Det gjelder at vi har mat på bordet, et tak over hodet, et godt helsesystem som tar vare på oss osv. Men det å leve Guds lov, det har også med våre og våre medmenneskers grunnleggende behov å gjøre: Det å føle seg elsket, verdsatt og tatt vare på. «Elsk Gud og din neste som deg selv.»

Gjør vi det, så hjelper vi Gud med å fullføre det som er nevnt i salme 68. Da er vi vern til foreldreløse og enker, vi gir de ensomme et fellesskap, vi sørger for frihet til dem som har stengt seg inne med en sorg, fortvilelse eller avhengighet. Dette er et gjensidig prosjekt. Som vi sørger for andre, så tar Gud og de andre seg av oss. Da kan vi fryde oss, juble, danse, synge og spille for Gud. Ikke bare på 17. mai, men alle dager i våre liv.

Bilder sr. Pauline, vår sakristan, som har pyntet St. Hallvard kirke i anledning dagen. Hjertelig takk!

P. Andreas sitt 25-årsjubileum som prest den 16. mai

16. mai 2021 Nyheter

De hjerteligste gratulasjoner til p. Andreas Rupprecht i dag som feirer sitt 25-årsjubileum som prest! Vår gode kapellan og NUKs landsungdomsprest har vært i St. Hallvard siden 2019 og har fått med seg de to største omveltningene menigheten har gått gjennom i en generasjon – vedlikeholdsprosjektet og koronapandemien. Prester, stab og menighetsråd vil få takke deg for din tålmodighet og fleksibilitet og for at du har tatt initiativ til å feire smittevernsvennlige messer utenfor Oslo.
I dag feirer du en slik messe for våre menighetsmedlemmer på Nesodden. Sogneprest P. Ragnar Leer Salvesen vil i anledning ditt jubileum konselebrere messen i dag og på vegne av hele menigheten vil Johan Fosse fra menighetsrådet overrekke blomster. Vi gratulerer så mye og satser på en ordentlig feiring med hele menigheten senere på året.

Arthur Haakonsen, menighetsrådsleder

I fellesskap gjennom påsketiden – Enhet er noe helt annet enn enighet

16. mai 2021 Nyheter

Refleksjon: p. Ragnars preken – … så de kan være ett som vi (Joh 17,12)

Mine kjære! Har Gud vist oss så stor en kjærlighet, da skylder også vi å elske hverandre. Gud har ingen noensinne sett; men dersom vi elsker hverandre, da bor Gud i oss, og hans kjærlighet blir fullendt i oss. Dette er tegnet på at vi forblir i ham, og han i oss: At han har gitt oss av sin Ånd.
Og selv har vi sett, og vi vitner at Faderen har sendt sin Sønn som verdens Frelser. Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham forblir Gud, og han selv i Gud. [Ja, vi har erkjent den kjærlighet som Gud har vist oss, og vi er kommet til tro på den. Gud er kjærlighet, og den som lever i kjærligheten, lever i Gud, og Gud i ham. (1 Joh 4,11-16)

Kjære venner, 
Noen ganger i løpet av livet opplever vi noe som har så stor innvirkning på oss at det ikke bare forandrer hva vi gjør eller hvordan vi tenker, men også hvem vi er. På torsdag feiret vi Kristi Himmelfartsdag og i dag forbereder vi oss på at Den Hellige Ånd skal fylle oss med sin kraft. Det betyr at våre hjerter må være mottagelige; åpne. Vi må ønske å la oss forvandle av Gud. Slik at vi blir ett med ham og ett med hverandre. 

I evangeliet i dag hører vi Jesu bønn til Faderen: «bevar dem du har gitt meg så de kan være ett som vi.» Store deler av dette kapittelet hos Johannes er viet til temaet «enhet» og enhet er noe som Jesus nevner ofte i sin yppersteprestelige bønn; en bønn for apostlenes fremtid. Og her vårt tema for refleksjonen. Og det er litt snodig. Er det bare meg eller blir enhet ofte forvekslet med «enighet». Det er virkelig et snodig fenomen og jeg tror egentlig ikke dette er noe spesielt norskt, men kanskje det likevel er nettopp det. For «hvor vilde det bære hen, så længe vi ikke alle var enige» (… som Ibsen skriver i Fru Inger til Østråt). Vi er livredde for uenighet. Det er vel derfor vi ofte slenger på et «ikke sant?» på annenhver setning… 

Les videre her

I fellesskap gjennom påsketiden – 15. mai, St. Hallvards dag

15. mai 2021 Nyheter

Refleksjon på St. Hallvards dag — «Og ber at Gud oss lærer å gi oss selv som han»

St. Hallvards dag er her. Og vi i St. Hallvard menighet kan for andre gang på rad ikke feire vår menighets skytshelgen behørig. Vi alle vet at den unge gutten Hallvard som ga sitt liv for en gravid trellkvinne, ville så absolutt fortjent en stor feiring. Så uselvisk, barmhjertig, bestemt og uredd som han var. Og vi i menigheten, som ikke kunne samles i kirken på mange måneder, ville også fortjent en fin messefeiring.

Kunne vi samlet oss i messen i dag, ville vi til inngangen sunget fra kirkens sangbok ‘Lov Herren’ salme 607, Hallvardsangen, som Kjell Arild Pollestad diktet i 1992: Når vieren står gyllen. Musikken er fra Leif Ofstad. Teksten beskriver den unge martyrens brå død med poetiske og treffende ord. Den gravide kvinnen som han prøvde å redde, måtte også bøte med livet. Her er teksten:

Når vieren står gyllen med gåseunger små,
og vårens toner sildrer så lytt i bekk og å,
Da minnes vi Sankt Hallvard, den lyse yngling god,
som uredd ville verge en kvinne med sitt blod.

Sankt Hallvard stod i båten og talte rettferds sak
mot dem som ville krenke en søster, redd og svak.
Et skjold var han for kvinnen da pilene ble skutt,
så led han martyrdøden, den tapre, unge gutt.

En møllesten om halsen fikk denne Kristi bror,
da drapsmennene senket hans legeme i fjord.
Men ingen kan vel gjemme en helt som falt i slag,
og ingen kan vel glemme en martyrs fødselsdag.

Når vieren står gyllen med gåseunger små,
og vårens toner sildrer så lytt i bekk og å,
da feirer vi Sankt Hallvard i hele Norges land,
og ber at Gud oss lærer å gi oss selv som han.

Kjære menighet: Gratulerer med dagen!

Oslo by markerer også St. Hallvards dag. Det blir ikke noen markering i Gamlebyen i 2021, men på nett. Bl.a. blir det en digital byvandring til Hallvardskatedralen med Petter B. Molaug. Du finner lenkene på St. Hallvards dag – Home | Facebook.

Bilder: Rådhus Oslo, St. Hallvard på storsalens vegg; St. Hallvard kirke, skulptur; Kumlokk i Oslo by: St. Hallvard med møllesten, tre piler og kvinnen ved føttene