Laudato Si’s 6-årsjubileum ble markert i denne søndagens messene

Pavens encyklika ‘Laudato Si’ stod i sentrum av alle messene denne søndagen. Den ble utgitt for 6 år siden. Pavens skriv er et enestående dokument som fortjener at alle katolikker i verden, ja, alle mennesker av god vilje, tar budskapet på alvor og begynner å leve etter pavens kloke og omfattende råd. Vi bruker kommende uke for å presentere viktige deler av encyklikaen her på menighetens hjemmeside.

I dag ble søndagens andre lesning byttet ut med Frans’ av Assisis berømte solsang, en lovsang skrevet ca 1225. De første ordene er de samme som i encyklikaen: Laudato Si – Lovet være du. Paven har tatt med solsangen i sin encyklika. Her er hele teksten:

Vanlig norsk (lett forenklet) oversettelse (fra Wikipedia):
Lovet være du, min Herre, med alt du har skapt.
Særlig herr bror Solen, som gir oss dagen,
og du gir oss lys ved den.
Og den er skjønn og stråler med stor glans.
Av deg selv, aller høyeste, er den et avbilde.
Lovet være du, min Herre, for søster Månen og stjernene,
på himmelen skapte du dem klare og kostelige og vakre.

Lovet være du, min Herre, for bror Vinden
og for luften og skyene og himmelen og allslags vær,
for ved det lar du all din skapning få livets opphold.
Lovet være du, min Herre, for søster Vannet
som er nyttig til alt og ydmykt og kostelig og vakkert.
Lovet være du, min Herre, for bror Ilden,
for ved den lyser du opp i natten.
Og den er skjønn og sterk og mektig.

Lovet være du, min Herre, for søster Jorden, vår mor,
som oppholder oss og som leder oss
og frembringer frukter og gress og fargerike blomster.

Lovet være du, min Herre, for alle dem
som tilgir av kjærlighet til deg
og lider vondt og overlast.
Lykkelig er den som bærer det med tålmod,
for av deg, aller høyeste, skal han få sin krone.

Lovet være du, min Herre, for vår søster den legemlige død,
som ikke noe levende menneske kan unnslippe.
Ve den som dør i dødssynd.
Lykkelig den som lar din hellige vilje skje,
for den annen død skal ikke ramme ham.

Lov og velsign min Herre og takk ham,
og tjen ham med stor ydmykhet.

Pave Frans’ encyklika Laudato Si – fra biskop Bernts forord til den norske utgaven

Biskop Bernt Eidsvig skrev 25. november 2015 i anledning den norske utgivelsen av pavens encyklika ‘Laudato Si’ blant annet følgende:

Klimakrisen hører sammen med den sosiale krisen: Det er dypt urettferdig at noen lever i overflod og forbruker uhemmet, utarmer og ødelegger vårt felles hjem, mens andre lever i dyp nød og nedverdigende fattigdom.

Vi står overfor et menneskelig forfall som henger sammen med forringelse av naturen. Det er en sosio-økologisk krise, sier Frans. Vi er alle ansvarlige for hverandre, vi som lever nå, men vi er også ansvarlige for de neste generasjoner.


Paven påpeker at politikken ikke må underkastes økonomien, som igjen ikke må underkastes det teknokratiske paradigme. Vårt økonomiske system er ikke det beste for menneskene og har bidratt til denne krisen, sier han.

Teksten er en sterk kombinasjon av vitenskap, politikk og teologi. Pave Frans har maktet ved denne kombinasjon å løfte klima opp på det nivå det hører hjemme: til et moralsk anliggende som angår oss alle. Dette har ingen før ham greid, og derved bidrar Paven helt konkret inn i klimakampen.

Gjennomgående i sitt brev ansvarliggjør han menneskene. Vår hellige far Paven kaller oss til en radikal personlig omvendelse: fornyet handling og fornyet spiritualitet, til beste for oss selv og vårt felles hjem i respekt for Gud, for hverandre og skaperverket. Nå står det til oss å svare på hans oppfordring.

Bilde: Innerst i Stardalen, Jølster. Øverst i bakgrunnen skimtes Jostedalsbreen. Hvor lenge enda? (HHM)

6 års-jubileum for pave Frans’ encyklika Laudato Si

Jeg ber deg i Guds navn om å forsvare Moder Jord (pave Frans)

Fra og med i dag tar vi noen dagers pause med vår serie ‘I fellesskap gjennom kirkeåret’ for å minnes pave Frans’ viktige encyklika ‘Laudato Si’ som ble utgitt for 6 år siden. Vi benytter anledningen til å friske opp kunnskapen om hvordan pave Frans karakteriserer vår verdens situasjon og hva han krever av oss alle.

Vårt felles hjem blir plyndret, lagt øde og såret – uten at det medfører straff for noen. Når vi ikke forsvare jorden, da er det feighet – og det er en alvorlig synd! Vi ser med økende skuffelse hvordan det ene internasjonale toppmøte etter det andre finner sted uten noe vesentlig resultat.

Det finnes en klar, klar og presserende etisk nødvendighet for å gjennomføre tiltak som ennå ikke er implementert. Vi kan ikke la visse interesser – interesser som er globale, men ikke universelle – overta, dominere stater og internasjonale organisasjoner og fortsette å ødelegge skaperverket.

Jeg oppfordrer dere alle og deres institusjoner til å rope høyt, mobilisere og kreve – fredelig, men ettertrykkelig – at de nødvendige og sårt trengte tiltak for å redde vår planet blir satt i gang. Jeg ber dere i Guds navn om å forsvare Moder Jord! Jeg har skrevet om det i min encyklika Laudato Si. Les den og sett i gang.

Pavens appel fra nettsiden laudatosi.org
FOTO: REUTERS/Yara Nardi/File Photo/NTB Scanpix.

Ukens pave Frans (3)

Gjerninger

Peter og Paulus trodde ikke på ord, men på gjerninger. Peter snakket ikke om misjon, han var en menneskefisker. Paulus skrev ikke lærebøker, men brev om det han opplevde mens han reiste omkring og vitnet.
Pave Frans, juni 2021

Foto: Stef​ano Spaziani
Redaktør for «Ukens pave Frans» er Frode Grenmar

I fellesskap gjennom kirkeåret – Kun ett er nødvendig

Refleksjon over dagens evangelium Matt 22,1-14 – Kom nå til bryllupet

På den tid gav Jesus seg på ny til å tale til yppersteprestene og fariseerne i lignelser: «Himlenes rike kan lignes med en konge som holdt bryllup for sin sønn. Han sendte sine tjenere ut for å varsle alle som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme. Da sendte han ut andre tjenere med den beskjed: ‘Si til de innbudte: «Festmåltidet er stelt i stand, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er parat; kom nå til bryllupet.» Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, den ene ut på sin åker, den annen til sine forretninger; og andre igjen gikk løs på tjenerne, mishandlet dem og slo dem ihjel. Da ble kongen harm og lot sine tropper rykke ut; de gjorde det av med morderne og satte deres by i brann. Så sier han til sine tjenere: «Alt var nok klart til bryllupsfesten, men de jeg innbød, var det ikke verd. Vel, så gå ut og still dere ved veikryssene, og innby alle dere treffer til bryllupet.» Og tjenerne gikk ut langs veiene og samlet alle de fant, onde og gode, så bryllupssalen fyltes med gjester.» (Matt 22,1-10)

Jesus vil innprente oss at Himlenes (Guds) rike er et åpent bordfellesskap for alle. Det finnes ikke sosiale, kulturelle eller religiøse forskrifter som kan utelukke noen fra å delta i dette bordfellesskapet. Det var en voldsom provokasjon den gang – og det er det den dag i dag! Jesus har gjort det han sa: Han spiste fortrinnsvis med tollere og syndere som de fromme ikke ville omgås.

Det var nettopp disse marginaliserte som var åpne for Jesu budskap. De var ikke hindret av sine eiendeler som de måtte ta vare på. De hadde ikke mange forpliktelser som kunne stoppe dem å lytte til hva Jesus hadde å si dem. De kunne helt og holdent konsentrere seg om det viktige og sentrale i deres liv.

Som Jesus sa til Marta da han var på besøk hos henne og søsteren Maria: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» Og hva var den ‘gode del’ Jesus snakker om? Jo, Maria hadde tatt plass ved Jesu føtter og lyttet oppmerksomt til ham. Jeg ønsker oss alle at vi tar oss tid til å lytte til Jesus, sitte ved hans føtter og ta del i hans bryllupsfest!