Dagens meditasjon

Til tross for at vi kan føle oss ensomme, glemt, hjelpeløse – ikke minst i pandemiens tid: Gud er alltid med oss! Også når vi sitter hjemme i isolasjon, ikke kan møte våre kjære og venner, ikke kan gi eller motta en klem: Gud er der! Jesus er der! Kan vi bli stille, åpne oss, fornemme Guds nærvær?

Fastetiden er en spesiell tid. Vi forbereder oss til påskehøytiden. Som i fjor vil det ikke være mulig å komme til kirken for å feire sammen de store messene i Triduum. Men vi kan holde åndelig kontakt. Vi vet om hverandre. Vi vet at mange sitter hjemme og ber. Vi vet at mange savner fellesskapet og gleder seg til kommende tider når vi alle kan møtes igjen. La oss huske hverandre, be sammen for og med hverandre, hver på sin plass i Oslo og omegn – og ut over det.

Dagens meditasjon om dagens liturgiske tekster

38 år – et halvt liv, syk, lammet. Og fortsatt på samme plass. Denne mannen hadde ikke lenger noe håp om å lykkes med å nå vannet i dammen som kunne gjøre ham frisk. Ønsket han å egentlig å bli frisk? Jesus spurte: «Vil du bli frisk?». Mannen svarte unnvikende. Kanskje hadde han innrettet seg i sin ulykke, i sin lammelse, i sin gledesløse hverdag? Han hadde gitt opp, forventet ikke noe mer fra livet, mistet tro, håp og mot. Men Jesus godtok ikke en slik holdning, han oppfordret: «Reis deg, ta båren din og gå.». Og det skjedde: Mannen ble frisk, tok sin båre og gikk. Punktum.

Jesus har kommet til verden for å gi mot, håp, styrke og glede. I mange av Jesu helbredelser krevdes det tro og viljen til å bli frisk. Her hører vi ikke noe slikt, i hvert fall ikke eksplisitt. Kanskje var det nok at Jesus stolte på at mannen kunne reise seg, komme seg ut av den håpløse situasjonen? Og at mannen var så overrasket over at et menneske kunne ha tiltro til ham slik at dette mobiliserte kreftene? Jesu kraft og mot strømmet over denne lamme og gjorde ham frisk. Han trengte ikke lenger å holde seg til vannet i dammen Betesda, det helbredende vann kom i Jesu egen person til ham.

Et bilde av paradiset. Et bilde av Gud. Slik er vår Gud: forfriskende, helbredende, selve livets kilde og fylde! Hvordan finne frem til denne kilden? Vannet kommer fra templet (Esek 47,1). Vi kan komme til kirken, til dåpen, til templet som vi selv er. Vi må våge å lete etter Gud i oss. Bli stille, lytte, ta imot. I evangeliet hørte vi at Jesus finner selv fram til den lamme. Alt som trengs er å være der. Oppmerksom. Lyttende. Og så ta imot.

_{Foto: fra menighetens pilegrimsreise 2013, Betesda (øverst) og bad i Dødehavet}

Dagens meditasjon av sr. Pauline

Hvis vi i vårt daglige liv, hver gang vi gjør noe, ber til Guds treenighet, da vil Den Hellige Ånd, hver gang fastetiden kommer, oppfordre oss til å vende tilbake til Gud og inngå fred med hverandre. Han følger alltid med menneskeheten slik at han kan lede hver person ned i dypet av sitt hjerte for å motta Guds ubegrensede kjærlighet og barmhjertighet. Han strever også for å beskytte hver person, selv om de hele tiden kjemper en hellig kamp. Derfor begynner fastetiden ofte med å strø aske på hodet slik at enhver blir klar over at hans eller hennes identitet bare er aske og vil vende tilbake til aske.

I dag inviterer kirken sine barn til å praktisere faste på Guds måte, ikke menneskes vis. Det er i denne fasten at Den hellige ånd i praksis vil være et kraftig motivasjonsmiddel for oss. Han vil følge hver av oss. Han faster sammen med oss. Han er med oss ​​i bønn og han arbeider med oss ​​i veldedighet, og lar oss absolutt ikke prøves alene.

Tør vi åpne hjertet vårt for å slippe Gud inn? Tør vi la Den Hellige Ånd “dytte” oss inn i ørkenen – vår egen og hverandres? Først når vi gjør det, kan Den Hellige Ånd gjøre våre ørkener om til innsjøer, og vår tørre ørken kan være en kilde til overflod av nåde (Sal 107,35).

Måtte vi ikke forsømme den hellige Ånds gaver i denne fastetiden.

Dagens meditasjon på søndag Lætare – Gled dere!

Gled dere! roper liturgien til oss – uten hensyn hva slags stemning som rår den 14. mars 2021. Mye taler imot gleden… Når egne krefter svikter trengs det tro. Bærer den? Hvis ikke?

Siste hjelp: Om natten finne veien til Jesus, høre som Nikodemus: Gud elsker verden grenseløst – ingen skal gå tapt. Tro som tar det for sant kan holde ut under korset. (Rica E. Friedberg)

_{Bilde: Nikodemus hos Kristus, maleri av Crijn Hendricksz Volmarijn (1616-1645), scripturerevealed.com}

Dagens meditasjon av p. Ragnar

Jødene tok til orde og spurte Jesus: «Hva for et tegn har du å vise oss, siden du gjør dette [drive kjøpmenn og pengevekslere ut av templet]?» Jesus svarte: «Riv dette tempel ned! Så skal jeg reise det opp igjen på tre dager.» Jødene innvendte: «Det har tatt seksogførti år å bygge dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» Men han talte om sitt legemes tempel. Og siden, da han ble oppreist fra de døde, mintes disiplene hva han hadde sagt, og trodde på Skriften og på Jesu ord. (Joh 2, 18-22)

For at Gud skal gripe inn i din og min hverdag må vi gi Gud plass i vårt liv. Gud må få lov til å slippe til. Det i seg selv er en utfordring, men vi må være villig til å ofre noe av oss selv for å kunne følge Den nye pakts lov. Noen trenger å jage hjertets pengevekslere på dør. Andre trenger å erfare Guds barmhjertighet i sitt liv slik at troen ikke blir en filosofi eller ideologi. Alle trenger vi å stole fullt og helt på Gud, vår far, som er nærmere oss enn vi er oss selv. Gud vet mer om meg enn jeg selv vet. Gud vet mer om deg enn du selv vet. Han er involvert i alle hendelser i vårt liv, selv de gangene vi i fortvilelse har benektet at Gud er til. Derfor ber Jesus oss til stadighet om ikke å være urolige – vær ikke redd! Gud er med deg – Gud er alltid med deg! Han leder deg og beskytter deg.

Så la oss be om at vi, med Guds hjelp, kan være en bolig for Gud. At vi stiller oss til rådighet for hans kjærlighet og barmhjertighet. At vi våger å stole på ham.